«Menneske, våkn opp! Og fryd deg i din frihet!». Ole Paus sin særegne stemme fylte konsertsalen i Kilden før jul, og sangstrofen har fulgt meg siden. For en oppfordring!
Senest på julaften ble O Helga Natt omtalt som folkets julesang i Dagsavisen. Mange av oss kan den da også på svensk. Men istedenfor den kjente strofen «Folk, fall nu neder, och hälsa glatt din frihet», oppfordrer altså Paus oss i sin oversettelse til å våkne opp. Hvorfor? Jo, for i Jesusbarnet finner vi friheten!
I dette barnet med de mange navnene som vi har sett litt på nå i starten av åpenbaringstiden: Immanuel, Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste. I troen på Ham er vi satt fri – for evig og alltid.
Kan det tenkes noen større grunn til å fryde oss? Finnes det noen dypere lengsel enn lengselen etter frihet – på alle plan? Men ofte søker vi en misforstått frihet.
Derfor trenger vi å lytte til hva Paus synger videre: «O hellige natt som kom med nåde til vår sjel. O hellige natt som kom med frihet til vår sjel.» Det er Guds nåde i Jesus som setter fri!
Vismennene tilbad ham, Jesaja profeterte om ham, evangelistene fortalte om ham. Hva gjør vi? Tar vi utfordringen fra Paus? Det vil føre til undring og tilbedelse, tro og tillit. Ja, til tjeneste i takknemlighet for friheten i Jesus, som er for alle.
Denne andakten er en del av en andaktsrekke publisert i avisen Fædrelandsvennen.