ARTIKKEL: ISIS, ebola, smerte og lidelse. Hvor er Gud i en verden full av ondskap? I denne artikkelen utforsker vi to mulige svar; det ateistiske og det kristne.
Har Dawkins rett?
Ateisten Richard Dawkins har uttalt at vi i vår verden erfarer nettopp slike ting som man ville forventet å erfare i en verden uten mål og mening, uten noen gud, med ingenting foruten om en blind og nådeløs meningsløshet. Har Dawkins rett?
På den ene siden er det ikke vanskelig å se at det virkelig kan se slik ut i en verden med ISIS-herjinger, ebola, naturkatastrofer, krig og lidelse.
På den andre siden har dette spørsmålet om ondskap og lidelse to aspekter; Et intellektuelt og et emosjonelt.
Når vi snakker om «Det ondes problem» trenger vi å skille disse to.
Det ateistiske svaret
På det intellektuelle planet kan en si Gud ikke finnes – og at det forklarer spørsmålet om hvorfor det er så mye ondskap og lidelse i verden. Dette er den ateistiske løsningen på problemet.
Problemet med denne løsningen, er at en også kvitter seg med håpet om rettferdighet. Det onde som skjer, det skjer; noen slipper unna med ugjerninger, andre må lide under ødeleggelser og lidelser. Det er ingen løsning i sikte, ingen rettferdighet – det som skjer, det skjer og før eller siden dør en og opphører å eksistere.
Det kristne svaret
Er det likevel en grunn til å tro at Gud finnes, til tross for den verden vi lever i?
Ateistene mener at kristne har et intellektuelt problem – nettopp fordi vi tror på en god og allmektig Gud i en verden full av ondskap og lidelse.
Men kristne tror også at det er historisk faktum at Jesus Kristus stod opp fra de døde tre dager etter korsfestelsen – og at døden derfor ikke er den endelige slutten og eksistensens opphør. Og fordi døden ikke er slutten, tror kristne også at Gud skal dømme – levende og døde, fullt ut rettferdig.
Det betyr at mennesker som har lidd ondt, som har lidd urettferdighet, vil få gjenoppreisning av Gud. Og ugjerningsmenn vil få sin straff.
Håp om rettferdighet
Ateismen gir tilsynelatende et intellektuelt svar på det ondes problem, men ved å fjerne Gud, fjerner de samtidig alt håp, alt håp om rettferdighet og gjenoppreisning.
Dette viser også at de to aspektene av problemet henger sammen. Om Gud finnes eller ikke, tar ikke bort smerten og lidelsen mennesker i vår verden erfarer hver dag.
Kristen tro viser mer enn at dette en dag skal ta slutt. Kjernen av kristen tro er Jesu korsfestelse, død og oppstandelse. På Jesu tid var det flere korsfestelser, så det i seg selv var ikke en veldig uvanlig henrettelsesmetode. Det spesielle med Jesu korsfestelse var hvem som ble korsfestet.
Kristen tro fastholder at Jesus er både sann Gud og sant menneske. Det innebærer at Gud selv lot seg korsfeste på Golgata.
Hva i all verden gjør en allmektig Gud på et kors? Det er et spørsmål som kan besvares på mange måter – men i det minste viser det at Gud ikke holder seg på avstand til menneskelig lidelse. Han tok faktisk del i den selv.
Denne Gud – som er velkjent med smerte og lidelse, gir oss et vindu inn til en mulighet som kan gi virkelig håp – og som allerede har gitt millioner av lidende mennesker håp i vår verden. Jesu død peker på hvem Gud er og hva han er villig til å gjøre for å være nær sine.
Stole på Gud
Det store spørsmålet er kanskje om det er nok argumenter til å stole på Gud, til tross for ondskapen.
Jesu kors, hans død og oppstandelse – heller enn å være en simplistisk løsning på dette, synes heller å være begynnelsen på denne løsningen som skal fullendes ved tidens ende – om det er sant – om Jesus virkelig stod opp fra de døde.