«Å vente på en glede er også en glede». Et betimelig sitat nå i adventstiden, der det vi venter på, lett kan komme ut av fokus. Jula er gledens høytid, og kjernen i denne gleden er Adventus Domini, Herrens komme. Den følbare gleden veksler i oss, også i møte med julehøytiden. Men ved å ha Herrens komme som fokus nå i advent, er gleden forankret utenfor våre følelser.
Han som profetene talte om, kom virkelig! Og han som kom en dag i Betlehem, kommer hver dag til alle som vil leve i fellesskap med ham. Og en dag skal han komme igjen, tydelig for enhver. Adventus Domini!
Når vi på søndag tenner to lys i adventskransen, er det Forventningens adventssøndag. Da er det nettopp forventningen til at Jesus skal komme igjen det gjelder. Han, som er Livets Herre, skal komme i makt og herlighet. HAn skal da sette alle som har tatt imot frelsens gave, i full frihet.
«Kjære Jesus, hvis dette er dagen når du kommer igjen, så er jeg klar». Fokuset og forventingen hos mannen som hver morgen ba denne bønnen, utfordrer. Hvor lett er det ikke å glemme gleden som venter der framme? Og da forsvinner også gleden som skulle ligge i forberedelsen og livet her og nå.
Jesus kaller alle som venter på han, til å ha en aktiv ventetid, i ord og handling! Å ha fått del i gledesbudskapet om verdens Frelser som kom julenatt, forplikter. Men når gleden deles, erfares også dybden i uttrykket «Delt glede er dobbel glede». Og vi har løfte om at en dag skal gleden bli fullkommen! Adventus Domini!
Denne andakten er også publisert i avisen Fædrelandsvennen som en del av en andaktsrekke for første uken i advent 2024.