Brevet til den velstående Filemon i Kolossæ er det korteste og mest personlige fra Paulus sin hånd. Et nært og vart brev, skrevet fra fangenskapet i Roma rundt år 60. Fokus er på Filemon sitt forhold til den rømte slaven Onesimus, som Paulus ledet til tro på Jesus da de begge satt i fengsel.
Relasjoner er da også kjerneordet i de første versene i brevet. Paulus omtaler Filemon som kjær medarbeider og bror. Kjærlighet kjennetegner relasjonen mellom apostelen og menigheten som samles i Filemons hus. Og Paulus skriver at Filemon selv viser stor kjærlighet til de andre hellige i Kolossæ, ikke minst ved å gi dem godt mot.
Hva er så grunnlaget for denne kjærligheten? Jo, relasjonen til Jesus Kristus. Bare der finnes kilden til sann og ekte kjærlighet.
Dette fellesskapet lever Filemon i, og denne kjærligheten er han preget av. Nettopp dette griper Paulus fatt i, for så å utfordre Filemon til å møte sin rømte fange med samme varme holdning og handling.
Lar vi oss utfordre – inn i vår livssituasjon? Får Jesu sanne kjærlighet prege våre relasjoner, også når vi er uenige? Hva tenker vi om hverandre? Hvordan snakker vi om – og til – hverandre? Hva gjør vi for hverandre? Tenk om enhver som har møtt Jesu sanne kjærlighet, kunne bli enda mer preget av den – både i holdninger og handlinger.
Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som tar utgangspunkt i motivasjonen bak ulike brev i Det nye testamentet.