Hvor ofte snakker vi om å tilgi våre skyldnere, hva det er og hva det koster? Den norske dokumentaren Kunstneren og tyven som nå går på kino er et eksempel på en film som har et rent sekulærhumanistisk perspektiv, men som løfter frem tema som er sentrale i kristen tro minst like sterkt som det gjøres fra noen talerstol. 

Den forholdsvis ukjente kunstneren Barbora Kysilkova opplever at de to viktigste kunstverkene hun noensinne har laget, blir stjålet fra atelieret de er utstilt i. Dette er en katastrofe for henne, både økonomisk og følelsesmessig. Men overvåkningskameraene avslører at det er lett å identifisere hvem som har tatt seg inn, og flere detaljer gir grunn til undring. For det første er de to tyvene tungt ruset. For det andre tar de seg tid til å løsne maleriene forsiktig fra rammene de er festet i slik at de ikke blir skadet. De tar dem varsomt med seg, men glemmer hva de gjør med dem. Kunstverkene dukker ikke opp igjen. 


Hør en kort podcast om Kunstneren og tyven med Kjetil Fyllingen og Anne Solfrid Brennhovd



Forståelse

Under rettssaken mot Karl-Bertil Nordland, den antatte hovedmannen, begynner Barbora først å tegne det hun ser. I en pause tar hun kontakt med Karl-Bertil for å be om å få male ham, og fra det punktet kommer filmskaper Benjamin Ree inn og fester forholdet mellom de to til filmrullen. Han vet ikke at han entrer startpunktet for en helt spesiell relasjon som utvikler seg gjennom samtaler, portrettmaling, fall og seier – for begge hovedpersonene.

Det som skulle være opptak til en ti minutters kortfilm om kunsttyveri blir til 350 timer filming, der Ree lever side om side med de to hovedpersonene over lang tid. Det er Karl-Bertil som først åpner for intimiteten i filmen, når han deler fra et liv preget av rus og kriminalitet. Scenen der han ser portrettet Barbora har malt av ham er nesten for nær, han bryter ut i hikstegråt over hvor godt det er å bli sett som en person. Men også Barbora slipper oss nær, både inn i relasjonen til sin norske kjæreste og i streben etter å bli en etablert kunstner som kan betale sine regninger. 

Historie

Kunstneren og tyven er mer enn bare en historie om et spesielt møtepunkt for to mennesker. Den stiller eksistensielle spørsmål som sammenhengen mellom arv og miljø, hva vi opplever gir mening, og behovet for å bli sett og anerkjent. Bildene av de to blir stadig justert, som at en maroder Karl-Bertil en gang var i norgestoppen i sin idrett og hadde mange andre talenter, og at han også ble utsatt for omsorgssvikt. Barbora fremstår svært åpen og usedvanlig forståelsesfull og tilgivende, på grensen til det naive. Hvorfor våger hun å slippe inn en person som er så uforutsigbar og har såret så mange? Så oppdager vi at også hun har sine beveggrunner, hun er fortapt på sin egen måte. Hun behøver å bli behøvd. Barbora bærer også på traumer, som kaster lys over mye av det hun sier og gjør. 

Kostnader

Historien om det umake vennskapet er et vitnesbyrd om hvordan vi bedre kan forstå andres handlinger når man lærer dem å kjenne. Det er så lett å tro at vi vet mye om noen fordi de ser ut som en typisk kunstner eller tatovert narkoman. Men aller mest er dette en historie om nye sjanser. Tilgivelse er ikke enkelt, det utsletter ikke fortiden. Tilgivelse er ingen bortforklaring. Alt blir ikke bra. Men Barbora og Karl-Bertil viser hvordan tilgivelse er et aktivt valg, en pågående handling som endrer både den som blir tilgitt og den som tilgir. 

Filmen er nydelig laget. Barbora og Karl-Bertil beveger seg etter hvert som om kamera ikke er til stede, farger og klipping gir varme og flyt. Underveis er det vanskelig å unngå å stille seg spørsmål om eget liv, hvor man selv kunne vært med andre betingelser. Man må undres over hvordan «tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12) kommer til syne i våre egne liv. Samtidig blir det ekstra sterkt å reflektere over Guds sanne tilgivelse, som helt glemmer og sletter ut (Sal 103,12). 


(Visited 102 times, 1 visits today)

Relaterte artikler