Madonna synger Like a Prayer. Bon Jovi forsøker å Livin´on a Prayer. Christina Aguilera opplever noe som Makes me wanna pray. Mercedes Benz fra Janis Joplin er en refselse av materialismen under dekke av en sarkastisk bønn til Gud. Artisten Kesha synger i sangen Praying om en person som hun mener fortjener en forferdelig straff.  Hun sier at hun håper straffen er så streng at personen ber om å få slippe, og at bønnen gjør at sjelen blir endret til det bedre. Det er ikke få sanger som nevner temaet bønn som har preget musikkhistorien. Ingen av disse nevnte er særlig tydelige på hvem eller hva de egentlig ber til, men de anerkjenner i sine tekster et behov for noe å håpe på.

Synger til Gud

Men det kommer også stadig tekster fra artister som er tydelige på at det er Bibelens Gud de henvender seg til, selv om de ikke nødvendigvis kaller seg kristne. Elvis Presley inviterte til felles bønn i Let Us Pray. Garth Brooks forteller at han er glad for at Gud ikke svarer alle bønner når han ser at det ikke er til det gode i Unanswered Prayers. Justin Bieber synger i Pray om verdens urettferdighet. Han ber Gud om å ta seg av barn som sulter, dem som har brustne hjerter, dem som behøver glimt av håp. Det samme gjør artisten Sam Smith i sangen som også heter Pray: Etter et besøk i Mosul blir han slått i bakken av verdens urettferdighet og henvender seg til Gud i desperasjon – selv om han egentlig har vendt religion ryggen. Carrie Underwood har aldri lagt skjul på sine kristne røtter, og sangen Jesus, Take The Wheel har berørt mange trette sjeler.

Roper i nød

Noe mer overraskende var det da den canadiske superstjernen Avril Lavigne i oktober presenterte sin siste single. Sangen Head Above Water hadde sju millioner visninger på YouTube før den hadde ligget ute i 48 timer. Lavigne forteller historien bak sangen på sin egen hjemmeside: Etter et flåttbitt ble hun rammet av Lyme borreliose, og hun ble så godt som sengeliggende i to år. «En natt trodde jeg at jeg kom til å dø, og jeg hadde akseptert det. Min mor lå sammen med meg i sengen og holdt meg. Jeg følte jeg druknet. Hviskende ba jeg: Gud, vær så snill å hjelpe meg å holde hodet over vannet. I det øyeblikket begynte skrivingen av dette albumet.»

I sangen synger Lavigne om sin åndelige opplevelse, som minner om når Peter går ut av båten for å nå Jesus midt i en storm. Hun beskriver hvordan hun roper til Gud midt i frykt og nød, og hvordan hun håper på et møte med Gud: «I´ll meet you there at the altar, as I fall down on my knees». Sangen uttrykker en opplevelse av å komme til et punkt der det ikke hjelper med viljestyrke, man kan ikke annet enn å rope til Gud og håpe at han vil gripe inn.


Drevet av hjelpesløshet

Hvorfor bruker artister tekster som handler om å snakke med eller til noe som er over naturen? Er det et uttrykk for at det er rom for kristen gudstro? Ikke alltid. Det kan være et resultat av fortvilelse, å gripe etter et halmstrå av håp. Hva gjør vi med våre følelser når vi er maktesløse? Noen ber kanskje også for å finne en indre styrke, for å motivere seg til å gjøre noe som man opplever umulig. Bønn er en del av mange menneskers liv, uavhengig av annen religiøs tilknytning.  

I den kristne tradisjonen finnes det mange ulike bønner. Takksigelser, lovprisninger, meditasjoner, bønner der en minner Gud om hans løfter og så videre. Denne variasjonen finner vi sjelden igjen i populærkulturen. De aller fleste sangtekstene som rettes mot Gud er klagesanger eller handler om å be Ham om noe en selv eller verden behøver – eller synes man behøver. De er ofte drevet av angst, nød eller desperasjon, slik eksemplene viste. Ofte mangler en tanke om at Gud selv i sin godhet og visdom velger svaret. Gud blir en slags vaktmester eller kosmisk løpegutt som skal fikse det som er galt for oss. Bønn kan også være et uttrykk for å kaste ut et snøre: slik atenerne ba til «en ukjent Gud» (Apg 17), slik undres mange på om det kanskje likevel finnes mer enn vi kan se og fatte. Man ber for sikkerhets skyld.

Peker på våre lengsler

Samtidig setter mange av disse tekstene ord på noe grunnleggende ved oss som mennesker: Vi er fortapt, og behøver en redningsmann. Vi svikter, og behøver tilgivelse. Vi er utilstrekkelige, og behøver en hånd som «ikke er for kort til å frelse» (Jes 59,1). Vi er håpløse og lengter etter håp. Ikke minst peker disse sangtekstene på vår lengsel etter rettferdighet, ja, til og med en dom. Også tekstene som ikke retter seg mot Gud har noe å lære oss. Hva tenker vi at bønn er? Spørsmålet blir for oss alle: hvor finnes den Gud som både er sann Gud, som er nær nok til å sette oss fri og stor nok til å sette alt i rette stand?

Først publisert i spalten Kulturnotat i avisen Dagen

(Visited 488 times, 1 visits today)

Relaterte artikler