Uttrykket «Don´t get lost in a sentence» sier noe om ikke å gå seg bort i detaljene, men heller se på helheten. Noen ganger kan det likevel være interessant å velge de små detaljene for å se om nettopp de kan si noe om en større sammenheng

Spørsmålstegnet   

Spørsmålstegnet reiser seg opp fra tilskuerbenken i et forsøk på å komme seg på  banen. Der står det spørrende med antydning til å ville rette benet, men buen som følger etter vitner om noe annet. På dens rygg bæres tvilen rundt og etterlater seg en åpning. Vil spørsmålet finne sitt svar? Som konturen av øret i profil står det ved inngangen og tuner seg lyttende inn på frekvensen. Hva er det egentlig som sies? Hva er svaret? Hva er spørsmålet? Hvorfor? Hvordan? Hvem? Hva?

Ganske så tidlig i verdens mest leste bok, dukker spørsmåltegnet opp. Der stiller det sitt første spørsmål som siden den gang har blitt stilt opp i gjennom alle tider og frem til i dag; ” Har Gud virkelig sagt..?.”[1] Tvilen kiler seg inn i bombastisk betong og gir vind i fjærlett tro. Gud har aldri vært redd for dette tegnet og de kvaler som følger med det. Gud selv vet at han er større enn alt vi kan stille spørsmåltegn til, så han er ikke så bekymret. Det er bare å spørre. Om Han svarer når vi ønsker, eller det vi ønsker, er et åpent spørsmål som kan sendes videre til vårt tegn.

I tegnets buede rygg finnes trangen til å bøye unna, vike og trekke seg fra det dets spørrer en gang trodde så fast på. Men i samme bøyde rygg finnes også det motsatte. Det er noe både vågalt og modig med dette tegnet. Det krever mot og stille spørsmål. Om det er spørsmål som ikke har blitt stilt, til uuttalte normer, skrevet med usynlig blekk, eller om det er spørsmål som har blitt spurt opp gjennom alle tider, igjen og igjen. Det utfordrer og prøver oss.


Så er det vel egentlig først da, etter at tegnet har fått gjort sin virkning og arbeid, at vi virkelig kan stå støtt. Da kan vi hvile i en tro og et liv som vi selv har kjempet med og funnet vår vei og svar til. Så får vi heller leve med at tegnet innimellom blir som et litt for innpåslitent og krevende reisefølge på strekninger gjennom livet. Det er først når du spør du kan få svar. Det var tre visemenn fra Østen som lette etter svar.

«Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham» Matteus 2,2

De fant han til slutt. Jesus sier i Matteus 7,7; «Be, så skal dere få, Let så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere.»
Hvem leter du etter? Hva lurer du på? Hvem og hva tror du på?
Let, grav, bank på og spør.




Adventsserie i 4 deler:

Del 1: Og dette skal dere ha til tegn; Kommategnet
Del 2: Og dette skal dere ha til tegn: Spørsmålstegnet
Del 3: Og dette skal dere ha til tegn: Punktumet
Del 4: Og dette skal dere ha til tegn: Utropstegnet

[1] 1 Mosebok 3,1

(Visited 76 times, 1 visits today)

Relaterte artikler