ARTIKKEL: Trodde du at tvil bare var en kristen greie? Eller bare en religiøs greie? Newsflash: Tvilen er overalt.
Hollywood har alltid tvilt. Jeg kan knapt huske en eneste romantisk komedie som ikke kretser rundt tvilen: He loves me, he loves me not. He loves me, he loves me not. Tvilen og håpet kjemper mot hverandre, helt til the one redder dagen, kysser dama, og gir oss alle troen på at kjærligheten seirer.
Men i det siste har en ny type tvil sneket seg inn. En tvil som ikke handler om følelsenes er han glad i meg?, men om intellektets hva er egentlig sant?. Nylig har to dokumentarer tatt iTunes og Netflix med storm. Sesong 2 av Podcast-serien Serial troner på toppen av iTunes. Sesong 1 ble raskt verdens mest populære podcast da den dykker ned i drapet på Hae Min Lee. Adnan sitter fengslet på livstid for å ha drept henne, men er han virkelig den skyldige? Episodene kaster oss frem og tilbake: Kanskje, kanskje ikke. Kanskje, kanskje ikke. Netflix sin dokumentar Making a murderer tar oss med på en lignende reise: Er Steven Avery skyldig i drap, eller er han uskyldig dømt? Noen bevis sier det ene, andre sier det motsatte. Hvem skal man stole på? Hva er egentlig sant?
Det skal ikke mye til for å bli hektet på Serial eller Making a murderer. Det skal heller ikke mye til for å bli oppgitt, irritert og provosert. I Making a murderer møter vi en politimester som virkelig ønsker at Steven er den skyldige. Her ser vi hva som kan skje når man virkelig ønsker at noe skal være sant, samtidig som tvilen kommer snikende. Man kan bli påståelig. Man kan forsøker å stenge tvilen ute ved å omfavne ethvert argument som kanskje peker mot det man så gjerne vil at skal være sant. I Making a murderer ser politimesteren ut til å gjøre alt dette.
Jeg vet om kristne som også har vært ganske påståelige. Kristne som har forsøkt å stenge tvilen ute ved å klamre seg til dårlige argumenter. Men å servere dårlige argumenter for Bibelens troverdighet gjør ikke akkurat at Bibelen fremstår som mer troverdig enn før.
Jeg vet også om kristne som har håndtert tvil på en litt annen måte. Kristne som har tenkt at «Hvis kristen tro er sann, da tåler den spørsmålene mine. Da tåler den tvilen min.»
Martin Luther tvilte på om Gud virkelig kunne være glad i ham. Hvordan kan Gud være glad i en som stadig synder, som ikke er rettferdig for Gud og som dermed fortjener både dom og død? He loves me, he loves me not. He loves me, he loves me not. Luther slår seg ikke til ro før han finner et skikkelig godt svar. Det gjorde heller ikke C. S. Lewis, forfatter av Narnia-bøkene. Han tvilte på Guds eksistens. Finnes han, eller finnes han ikke? Kanskje, kanskje ikke.
Tenk hva som hadde skjedd hvis disse to kristne forbildene ikke hadde blitt værende i tvilen helt til de fant skikkelige og overbevisende argumenter? Vi hadde mistet hele Luthers lære om rettferdiggjørelsen: Det er ikke du og dine handlinger som gjør deg rettferdig, men Gud som gjør deg rettferdig. Og vi hadde mistet forrige århundres største forsvarer av kristen tro, apologeten Lewis.
Jeg tror disse kristne forbildene kan lære oss mye om hvordan vi best håndterer tvil. Takk Gud for at både Luther og Lewis holdt seg unna påståelighet og dårlige argumenter.