«Størst av alt er kjærligheten (vi fortsatt leter etter)» Trygve Skaug
«Gud er den som elsker», oppsummerte sveitseren Karl Barth i sitt livsverk, Kirkelig dogmatikk. Etter sin lange forskning var han 9000 sider klokere, og konkluderte med at dette var definisjonen av Guds vesen. Gud er den som elsker.
«Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.» (1 Johannes 4,10)
Et viktig budskap som forkynnes mye i kirker og menigheter rundt om i Skandinavia i dag.
Likevel skriver teologen og forfatteren Magnus Malm at «Det største behovet i et kristent fellesskap er mennesker som VET at de er elsket av Gud.»
Vi jakter på kjærligheten, men når det forkynnes at Guds kjærlighet er tilgjengelig for alle mennesker, så kan det noen ganger virke som det preller av som dårlig maling på en vegg. Det fester seg liksom ikke. Hvorfor er det slik?
Malm skriver at det i bunn hos mange mennesker ligger en annen erfaring om hva det vil si å være elsket. Kjærligheten varer ikke evig. Den tåler ikke alt. Den er ikke alltid trygg. Den sier ikke alltid ja. Når vi hører budskapet om en kjærlig far som elsker, så lander det i våre egne erfaringer som kanskje ikke alltid samsvarer med hva som formidles. Det sto ikke en far eller mor, en venn, en kollega eller en menighet med åpne armer og tok oss imot med ubetinget kjærlighet.
Våre egne erfaringer påvirker mer enn ord vi hører og leser. Det er gjennom dette filteret vi tolker og siler budskapet.
Vi kan studere, fordype oss, grunne på ordet og samle kunnskap. Det er viktig, men hvis det alene var løsningen, ville alle som har hørt og lest budskapet mange nok ganger, vite og kjenne at de elsket av Gud. Men slik er det jo ikke. En annen mulighet er å jakte på følelsesmessige opplevelser og kick. Vi konsumerer relasjonelle, kulturelle og åndelige opplevelser. Vi må kjenne noe, oppleve noe sterkt og voldsomt for å føle at vi lever, for å føle oss elsket. Men dette varer heller ikke i lengden og krever stadig påfyll av nye opplevelser.
Det eneste som kan ha en betydning som blir stående, er en annen erfaring av hva kjærlighet er, over tid. Erfaring påvirker hele mennesket og har med seg både smerte og glede, og den har langtidsvirkning. Kjærligheten uttrykkes både i ord og handling. Gud har gitt oss sitt ord, Bibelen, hvor vi kan lese og erfare hans kjærlighet. Men hvordan har Gud i praksis vist sin kjærlighet til oss mennesker?
Vi finner det i skapelsen. Vi finner det i historien hvor vi kan lese om hvordan Gud har vært med sitt folk gjennom alle tider. Vi finner den i Jesus Kristus, Guds sønn. Gjennom Jesus viser Gud sin kjærlighet og Jesus ga sitt liv på korset i vårt sted.
Vi finner også Guds kjærlighet i din og min livshistorie. Det er ikke alltid den oppleves umiddelbart når vi står midt opp i livets tøffe svinger og krevende erfaringer, men ser vi tilbake finnes det spor av Guds nærvær og kjærlighet i alles liv.
I Ingmar Bergmans Den goda viljan sier karakteren Anna om sin nylig avdøde far:
«Jeg bodde i hans kjærlighet, hvis du skjønner, jeg tenkte aldri på den..»
Noen erfarer Guds kjærlighet sterkt og overveldende, mens andre erfarer og oppdager hva denne kjærligheten er og gjør med et menneske over tid. Litt etter litt preges vi av den, som steinene i vannkanten formes og slipes av vannet, vinden og solen.
Om du har erfart den, eller om du fortsatt leter etter den store kjærligheten;
Å erfare Guds kjærlighet er en kraft så sterk at den virkelig kan forvandle menneskers liv.
Karl Barth ble verdenskjent etter sin bokutgivelse og på en pressekonferanse ble han spurt om hva den viktigste sannheten han hadde lært gjennom sine studier var. Doktor Barth trengte ingen betenkningstid før han svarte at den mest sentrale sannheten han hadde lært og erfart var at: «Jesus elsker meg».