Kan fengsel være et sted for håp, tilgivelse og forsoning? Dokumentaren «Straff» berører og utfordrer.
I filmen «Straff» kommer vi tett på fire innsatte i Halden fengsel under en tre uker lang stillhetsretreat. Sammen med en håndfull andre av de over 200 mennene som sitter inne med lange dommer, har de fått mulighet til å være med på noe så unikt som «å gå i kloster». Den stille retreaten skjer i en spesialtilpasset avdeling i selve fengselet, som er et av Norges største høyrisikofengsler.
En annerledes hverdag
I disse tre ukene lever de som munker, tilbaketrukket fra verden. Ingen form for mediebruk, men fullstendig stillhet, bare avbrutt av messer, etiske øvelser og samtaler med presten. En helt annen frihetsberøvelse enn den de opplever i fengselshverdagen. Her er det ingen mulighet for virkelighetsflukt inn i sosial skravling, filmer og musikk. Her er det hengivelse til stillheten som gjelder. Her vendes blikket innover. En krevende øvelse, som speiles i skråblikk og kleine situasjoner.
Men hva om tiden de nå bruker på meditasjon, selvransakelse og refleksjon faktisk er frihetsgivende? Hva om dette er reell hjelp på deres vei mot friheten?
«Straff» er den prisbelønte filmfotografen Øystein Mamens debut som regissør. Han har høstet stor anerkjennelse for denne «anti-sannkrim»-filmen, der fokus ikke er på straffesakens detaljer, men på å skulle leve videre med det en er dømt for. Straff er både kompleks og utfordrende, og berører på mange plan.
Her er det kameraet som forteller. Den spesielle hverdagen skildres gjennom nærbilder og en observerende stil som gir rom for ettertanke. Med sitt medmenneskelige blikk får filmen fram at straff er så mye mer enn fengselsmurer og soningens lengde. «Straff» er vakkert laget i svart-hvitt, noe som bidrar til å fjerne «støy» fra omgivelsene og hjelper publikum til å fokusere på det som formidles. Et tålmodig tempo styrker dette ytterligere.
Sårbarhet og sannhet
Gjennom de innsattes fortellinger møter vi ærlige skildringer av anger, håp og lengsel etter forsoning, men også frustrasjon og ansvarsfraskrivelse. Rammene for retreaten er dypt forankret i en kristen forståelse av nåde og sannhet. «Det er den kristne tro som skaper rammene for samtalene med de fire innsatte, men de store spørsmålene rundt nåde, håp, kjærlighet og tilgivelse blir ikke avgrenset av det religiøse», skriver anmelderen i P3.
Med utgangspunkt nettopp i det kristne livssynet, ser vi tydelig hvordan retreatens stillhet og de daglige samtalene med presten pekere på noe vesentlig i kristen tro: Mennesket er skapt til fellesskap med Gud, men må også erkjenne egne feil for å erfare nåden. I «Straff» ser vi hvordan innsatte møter seg selv – og kanskje Gud – i denne ransakende prosessen.
Håpet i tilgivelsen
«Nettopp håpet er det som rører meg sånn», skriver avisen Dag og Tid sin anmeldelse. Og filmen «Straff» formidler virkelig håp. På tross av fengselsmurene og de innsattes fortid, finnes det en vei fremover – dersom en er villige til å gå den. Dette er også kjernen i kristen tro: Synden setter oss i lenker, men i Kristus får vi frihet.
Dokumentaren «Straff» utfordrer oss dermed til å se det samme potensialet i alle mennesker rundt oss – og i oss selv. Det er en vei fremover! Men «Straff» viser også hvor vanskelig det kan være å ta imot nåden, som er ufortjent.
En dypere klangbunn
De store spørsmålene i filmen berører publikum på dypet, uavhengig av livssyn. I ulik grad kjenner vi oss igjen i spørsmål som: Hvordan kan vi finne fred med fortiden? Er tilgivelse mulig? Og hva er vårt håp for fremtiden? Med et bibelsk perspektiv ser vi at dokumentaren kan invitere oss til å reflektere både over hvordan vi selv møter nåden i Kristus, og hvordan vi gir den videre til andre.
I 2. Korinterbrev 5,17–18 står det:
«Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til! Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste.»
«Straff» er ikke bare en stillferdig og sterk fengselsdokumentar. Filmen kan også sees som en invitasjon til ettertanke og til å møte andre mennesker med nåde. Den minner oss om at Gud arbeider over alt, også bak fengselsmurene.
Selv så jeg «Straff» på Filmfestivalen i Haugesund i august. Den berørte meg sterkt, så jeg anbefaler deg å se den om muligheten byr seg. Ta uansett med deg oppfordringen om å reflektere over hvordan du selv kan være en formidler av håp og tilgivelse!
Publisert i avisen Dagen
Vil du utforske kristen tro?
Sjekk ut nettkursene her – https://myjourney.no.jesus.net