To av de vanligste innvendingene mot kristen tro er ondskap i religioners navn, og kristendommens påståtte motstand mot vitenskap og fremgang. Begge disse ligger like under overflaten i fortellingen i den helt nye Netflixfilmen The Wonder. Her møter vi 11 år gamle Anna (Kíla Lord Cassidy), som etter sigende ikke har spist på fire måneder og likevel er oppegående, og sykepleieren Lib (Florence Pugh), som får i oppdrag å overvåke Anna for å bekrefte dette mirakelet.
Historien finner sted i en irsk landsby på 1860-tallet, bare et tiår etter den store sultkatastrofen i Irland. Anna blir sett på som et levende under, og folk valfarter for å besøke henne. Selv har hun en tydelig overbevisning om at hun er Guds utvalgte tjener som har fått et oppdrag hun ikke kan svikte. Landsbyen er splittet i hva de mener, men de aller fleste synes å tro at det må være Gud som viser sin kraft like foran deres øyne. Lib, som er hentet helt fra London for å sjekke Annas helse, er ikke like overbevist. Sykepleieren er vitenskapens tjener som taler de overtroiske og hjernevaskede kristne imot, og hun er svært skeptisk til en guddommelig forklaring. Hvis Lib kan signere på at Anna er frisk uten mat, har landsbyen virkelig fått sitt «Gudsbevis» og en attraksjon i samme slengen.
Det går ikke lenge før Lib reagerer på den tette kontakten mellom Anna og hennes mor, og Lib nekter Anna å møte familien de neste dagene. Herfra går det fort nedoverbakke med Annas helse, og puslespillet begynner å falle på plass. Selv tviholder Anna fortsatt på at hun er Guds utvalgte, hun nekter å spise og fortsetter uavlatelig med sine tidebønner. Lib er i stadige konfrontasjoner med landsbyrådet, med presten i spissen, og fortviler over at de ikke bryr seg om at den lille jenta faktisk er døende. Heller ikke Annas mor synes å ville det beste for sitt barn, flertallet mener at det som skjer må være «Guds vilje». Men etter hvert som vi får stadig flere brikker til bildet, forstår vi at det ligger et enda mørkere bakteppe bak Annas og familiens historie som forklarer familiens desperasjon. Den unge jenta kjenner bare smerte og lidelse i dette livet, men etter døden venter gjenopprettelse. Da er det ikke så farlig om livet blir kort.
Boken filmen bygger på av Emma Donoghue tar utgangspunkt i flere historier fra Viktoriatiden om såkalte fastende jenter. Noen av dem ble sannsynligvis matet i hemmelighet, andre døde, men alle fikk oppmerksomhet som datidens realityshow. Der boken maler et bilde av en konflikt med både Irland og England som medansvarlige, er filmen mer ensidig. Lib kommer som en representant fra den moderne og overlegne kongemakten til det uopplyste bondesamfunnet, der det er den religiøse troen som er årsaken til alt vondt. Regissør Sebastián Lelio har også tidligere laget filmer som utforsker religionens plass i ulike samfunn, fortrinnsvis dens negative påvirkning. I The Wonder er det en tydelig undertone av moralsk kritikk mot katolisismen, dens undertrykking, skremsel og frykt, mot dens mannsvelde og mot den ureflekterte lydigheten mot Gud som fører til lidelse og død for uskyldige mennesker. En del av kritikken er jo også berettiget. I filmen er ikke redningen knyttet til religiøs tro eller himmelhåp. Det er knyttet til opplysningen og moderne vitenskap, til rasjonelle mennesker som kommer utenfra, som avslører løgnene og fortellingene folket klamrer seg til.
Men Lib har også sin egen historie hun bærer på. I møtet med Anna lærer hun å lytte og å forsøke å forstå, og åpner etter hvert også opp om sine egne sår. The Wonder er ikke bare religionskritikk. Den rasjonelle sykepleieren oppdager at det finnes mer mellom himmel og jord, og ser hvordan religion er et av verktøyene det irske folket bruker for å håndtere den enorme fortvilelsen de fortsatt lever i. The Wonder er en vakker, sakte og litt skummel film som veksler mellom empati og fordommer, tro og fornuft. Ønsket er å få seeren til å vurdere historiene vi selv tror på, ikke minst dem som er knyttet til det religiøse.
Artikkelen har også vært publisert i avisen Dagen