ARTIKKEL: Tv-seriene tilbyr alternative univers vi kan leve oss inn i. Vi får oppleve og erfare gjennom fortellingene på skjermen. Vi får på et vis «prøve» alternative perspektiver og livssyn. Men er det slik at vi bare kan skru av tv-en og gå tilbake til å være akkurat slik vi var?
Nylig gikk startskuddet for den andre sesongen av den populære svensk-danske krimserien Broen på NRK. Sofia Helin, som spiller den svenske politietterforskeren Saga Norén i Broen, forteller i et intervju at hun tror noe av seriens appell ligger i at den lar seerne bli med inn i en mer spenningsfylt virkelighet: «Den [Broen] tilbyr et alternativt univers…» Helin mener at vi gjennom tv-seriene får bli med inn i en annerledes virkelighet enn vår egen, der vi får oppleve og erfare gjennom livet til karakterene vi følger.
Uten å gå nærmere inn på handlingen i Broen, er Helins observasjon interessant. Tv-seriene synes å være flere og mer populære enn noen gang. De omtales stadig mer i dagspresse og dagligliv som kvalitets-tv, og har ganske stor innvirkning på manges liv. Tv-seriene har på et vis overtatt noe av funksjonen til våre forfedres leirbål. Fra generasjon til generasjon, har myter, opplevelser, erfaringer, overbevisninger og fiksjon blitt delt mellom mennesker. Nå «samles» vi om tv-seriene, som sammen med film kan sies å være vår kulturs sterkeste fortellermedium. Mens filmene ofte når et bredt publikum, får tv-seriene prege livene til sitt noe smalere publikum over lengre tid.
Gjennom tv-seriene blir vi daglig eller ukentlig invitert inn til et alternativt univers hvor vi kan slappe av, bli engasjert, utfordret og underholdt. Men samtidig som tv-seriene inviterer oss inn i en annerledes verden, ligger mye av appellen også i det gjenkjennbare; Tv-serie-universene bygger på noe vi kjenner til, og spinner det videre, slik gode historier har gjort til alle tider. Vi får så visst oppleve nye perspektiver, leve oss inn i andre måter å tenke, føle og leve på, men vi møter ikke en helt ukjent verden. Vi utvikler sympati eller antipati med karakterene, kanskje på tvers av våre egne holdninger, men i tråd med regissørens vinkling, for ikke å si ønske. I tv-seriene får vi på et vis «prøve» alternative perspektiver og livssyn, uten at vi trenger å ta de direkte konsekvensene av dem.
Men er det slik at vi bare kan skru av tv-en og gå tilbake til å være akkurat slik vi var? De fleste oppfatter timene foran tv-en som ren avkobling. Men fortellingene som møter oss, er ikke nøytrale. Manusforfattere, regissører og produksjonsselskap har noe de vil formidle. De har en historie og et plott – de gir oss mer enn «bare underholdning». Bevisst eller ubevisst formidles underliggende tanker, holdninger og verdier som vi får smake og prøve gjennom fortellingene på skjermen.
Et tilbakeblikk på tv-historien viser at tv-serien EastEnders skapte furore i 1987, da den i beste sendetid lot sine seere bevitne det første homofile kyss på britisk fjernsyn. Skuespiller Michael Cashman var med og spilte inn den omtalte scenen. Han fortalte i et senere intervju med BBC at «public taste has to be developed» og «public opinion has to be led. And television and the media are central to that.»
Ja, tv-serier er virkelig en betydelig sosialiseringsaktør i vår medialiserte kultur. Tenk bare på hvordan Friends har speilet unge kvinner som like karrierebevisste som unge menn. Eller Sex and the City, som omtales som den første tv-serien der kvinnen er overlegen mannen, både i arbeidsliv og familieliv. Eller hvordan seriene 24 og West Wing var med og banet vei for at USA kunne få sin første afroamerikanske president.
Videre er det interessant å merke seg at det ofte er i tv-serier at temaer reises og tabuer brytes. Den videre utforskingen skjer gjerne på kinolerretet, og gradvis vinner nye holdninger og synspunkt innpass hos folk flest, på godt og ondt. Michael Cashman hadde mer rett enn han kanskje ante. 19 år etter at tv-kysset mellom to homofile skapte furore, vant en film om homofil kjærlighet: Brokeback Mountain, flere prestisjetunge filmpriser. Det er tydelig at her har den allmenne oppfatning endret seg, slik den har på så mange områder, med relativismen som utgangspunkt. Tankemåte og livsstil farges av hva som oppleves rett for den enkelte, slik det er i mye av det vi ser i tv-serier og filmer.
Det virker som om vi er særlig mottakelige for alternative tanker, holdninger og verdier vi møter i filmer og tv-serier. Den svenske filmskaperen Ingmar Bergman uttalte at film taler rett til følelsene våre, uten å mellomlande i fornuften. Tv-seriene fungerer på samme måte, og her ligger nok mye av grunnen til myten om at tv-serier er «bare underholdning». Vi foretrekker å la følelsene reagere, uten å la tankene reflektere. La oss hjelpe hverandre til å stille spørsmål til fortellingene som møter oss!
Denne artikkelen stod først på trykk i avisen Dagen, 17.10.13.