Da artisten Lauren Daigle besøkte Skjærgårds Music & Mission Festival på Risøya i sommer, satt jeg oppe i fjellskråningen med god utsikt til scenen. Godt pakket inn i ull og regntøy var dette årets konsert å få med seg denne våte og grå sommerkvelden. Lauren Daigle er amerikansk sanger og låtskriver og hennes sanger har betydd og betyr mye for mange mennesker, noe bl.a. hennes 2,4 millioner følgere på Instagram vitner om.
Til neste år er det ti år siden hennes debutalbum. På albumet som kom året etter, Look Up Child, finner vi bl.a. hennes mest kjente låt You Say. Både albumet og sangen vant Grammy Awards og hun har opptrådt på The Tonight Show, og låten Rescue fra samme album fikk stor plass i en episode i den populære TV-serien Grey´s Anatomy.
Det må ha vært litt spesielt for Lauren Daigle og bandet hennes å komme til Nord-Europa, til lille værruskede Norge, «out in the middle of nowhere» ut til et lite sted langs sørkysten, over en smal bro, med publikum sittende oppover en fjellknaus, alle fire tusen syngende med på det sterke refrenget til akkurat denne låta Rescue;
I will send out an army to find you
In the middle of the darkest night
It’s true, I will rescue you
Lauren Daigles musikk er både jazz-, soul- og reggaeinspirert, og hennes musikk er med på å åpne rommet til det kristne lovsangs- og musikklandskapet. Med sine sanger formidler hun et budskap hvor det er plass til både tilbedelse av Gud og til det å være menneske.
Da introen til låta Yoy Say begynte på Skjærgårds, eksploderte det, bokstavelig talt. I det alle skulle bli med på refrenget, fikk publikum drahjelp av et fyrverkeri bak scenen, som nok ikke bare ga drahjelp, men som endte med å overdøve hele låta med sine fyrverkerismell. Det var bra de fleste som var der kjente sangen fra før. You Say satte nemlig ny rekord ved å toppe Billboards «Hot Christian Songs» liste i 100 uker på rad. Det som er interessant er at låtaikke bare har gjort det bra på de kristne hitlistene, men har blitt en «crossover hit» som også klatret høyt på de ordinære poplistene.
Jeg tror det er fordi sangen treffer midt i menneskers søken etter identitet, og behovet for å ha noe å holde fast i når livet kommer med sine opp- og nedturer. Hvem kan si meg hvor jeg skal gå? Hvem ser meg og hører når jeg roper? Hvilken stemme skal jeg lytte til i en verden full av støy og røster fra alle kanter?
Sangen minner oss om hva som er vår identitet, og når forvirring og frustrasjon slår inn, minner den oss om hvem vi skal feste blikket på for å holde rett kurs. Hva sier du, Gud?
I en kultur hvor fortellingen er at vi kan skape vår egen identitet, og at hele vårt livsverk hviler kun på egne skuldre, kommer den kristne tro med et helt annet budskap;
Bibelen forteller at vi er skapt av Gud og skapt i Guds bilde. Det er vår identitet. Vi er skapt til felleskap med han.
I Salme 8,4-7 står det:
«Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter.»
Et menneskes dypeste identitet er ikke hva du og jeg får til å skape selv, men hvem vi allerede er i han som har skapt oss. Mange erfarer at livet kanskje ikke ble som man hadde tenkt. Det var ikke så enkelt å skape og forme sitt eget liv likevel. Mange erfarer også at det ikke bare var de valg vi selv tok, men det som rammet oss i livet, som vi ikke har kontroll over, som f.eks. sykdom, brudd, tap av jobb eller relasjoner, som var vel så formgivende for hvordan livet ble. Midt i alt gir ordene fra låta You Say trøst.
Du sier jeg er Din, selv på min verste dag
Du sier jeg er sterk, når jeg tror jeg er svak
Du sier jeg er nok, når jeg ikke strekker til
Når jeg ikke selv kan gå, så bærer Du mitt liv
Dette håpet har vi som et sikkert og fast anker for sjelen, står det i Hebreerbrevet 6:19.
Derfor er det å være en kristen å følge Jesus i et annerledes liv. Ikke fordi vi unngår stormer og vanskeligheter, men fordi troen på Jesus gir et feste midt i alt som skjer.
Ann-Christin Østerberg
Andakten ble først publisert i avisen Dagen 24. august 2024.08.27