ARTIKKEL: Eksisterer Gud? Eller er det materialistiske universet alt som er, eller noen gang var, eller alltid vil være? En tilnærming til å svare på dette spørsmålet er det kosmologiske argumentet.
Eksisterer Gud? Eller er det materialistiske universet alt som er, eller noen gang var, eller alltid vil være? En tilnærming til å svare på dette spørsmålet er det kosmologiske argumentet.
Det lyder slik:
*Premiss 1: Alt som begynner å eksistere har en årsak.
*Premiss 2: Universet begynte å eksistere.
Konklusjon: Derfor må universet ha en årsak.
«Alt som begynner å eksistere har en årsak»
Er det første premisset sant? La oss vurdere det.
Å tro at noe plutselig kan begynne å eksistere uten en årsak, er mer usannsynlig enn å tro på magi. I magien finnes det i det minste finnes en hatt og en magiker.
Og hvis noe kan komme fra ingenting, hvorfor ser vi ikke dette skje hele tiden?
Nei. Hverdagslig erfaring og vitenskapelige bevis bekrefter vårt første premiss – hvis noe begynner å eksistere, må det ha en årsak.
«Universet begynte å eksistere»
Men hva med vårt andre premiss? Begynte universet å eksistere eller har det alltid eksistert? Ateister har typisk sagt at universet alltid har vært her – «Universet bare er, og det er alt.»
La oss først se på termodynamikkens andre lov. Den forteller oss at universet sakte, men sikkert går tomt for brukbar energi… og det er poenget.
Hvis universet alltid har vært der, skulle det ha gått tom for brukbar energi allerede. Den andre loven peker mot et univers som har en absolutt begynnelse.
Dette blir videre bekreftet av flere oppsiktsvekkende vitenskapelige oppdagelser:
I 1915 presenterte Albert Einstein sin generelle relativitetsteori. Denne teorien muliggjorde, for første gang, meningsfull tale om universets historiske fortid.
Videre forutså Alexander Friedmann og Georges Lemaître, som begge jobbet med Einsteins ligninger, at universet utvides.
Så, i 1929, observerte Edwin Hubble rødforskyvning i lyset fra fjerne galakser. Dette empiriske beviset bekreftet ikke bare at universet utvides, men at det ble til fra et enkelt punkt i en begrenset fortid. Det var en kolossal oppdagelse – nesten ubegripelig.
Likevel er ikke alle glad for et ikke-uendelig (begrenset) univers… Så det gikk ikke lenge før alternative modeller poppet opp. Men, en etter en, har disse modellene feilet i møte med tidens tester.
I senere tid, har tre ledende kosmologer – Arvind Borde, Alan Guth og Alexander Vilenkin – bevist at «et hvert univers som gjennomsnittlig har blitt utvidet gjennom historien ikke kan være evig i fortid, men må ha en absolutt begynnelse.»
Dette gjelder til og med «multiversene», om det finnes noe slikt.
«Universet må ha en årsak»
Dette betyr at vitenskapsfolk «ikke lenger kan gjemme seg bak et evig-fortid univers. Det finnes ingen fluktmuligheter, de må møte problemene med en kosmisk begynnelse.» Enhver tilstrekkelig modell må ha en begynnelse, akkurat som standardmodellen.
Det er derfor ganske så sannsynlig at begge premissene er sanne. Det betyr at konklusjonen og er sann – universet har en årsak.
Og siden universet ikke kan forårsake seg selv, må dets årsak være utenfor rom-tid universet. Årsaken må altså være ikke-romlig, tidløs, immateriell, ikke forårsaket (av noe annet, «den første årsak») og ufattelig mektig. Mye lik… Gud.
Det kosmologiske argumentet viser faktisk at det ganske så fornuftig å tro at Gud eksisterer.
Artikkelen er oversatt med tillatelse fra Reasonable Faith ©.