“Everybody worships. The only choice is what we worship. Some people kneel to money. Some to power, to intellect. And you?»
Tema: Tro, tilbedelse, vantro, ateisme, tillit
Bakgrunn:
Messiah er en Netflixserie som foreløpig har én sesong. Handlingen begynner i Syria, og vi tas rett inn i krigen om Damaskus. IS er på nippet til å overta byen, men plutselig dukker det opp en skikkelse som endrer hele situasjonen ved å skape en sandstorm. Hans ord og væremåte tiltrekker seg en rekke mennesker som han leder ut i ørkenen. Vandringen stanser ikke før de når Israels grense. Der får de ikke komme inn, og der forlater han dem. Neste gang vi ser ham, er han i en bitteliten kirke i Texas i USA.
Hvem er denne mannen? Er det Messias? Og hvilken Messias er det? I Koranen sies det at Jesus skal komme igjen, nettopp i Damaskus. Men mye av det denne karakteren sier peker på at han også skal ligne på Jesus fra Bibelen. Selv forteller han lite om seg selv, om hvem han er eller hvor han kommer fra. Hans mål er å skape fred. Menneskene rundt ham reagerer svært ulikt: noen avfeier det som tull eller løgn, noen tiltrekkes av det overnaturlige, noen tror at han er Jesus – men tviler så fort de ikke ser ham, og noen blir virkelig berørt og hevder at dette må være Messias.
Serien gir ikke nødvendigvis svar på hvem han er, og Messiasfiguren er ikke tydelig bibelsk. Tvert i mot er det en del ting man stusser på i forhold til hvordan Bibelen beskriver at Jesus skal komme igjen og hvem han er. Men i løpet av ti episoder er det pakket inn overraskende mange scener og replikkvekslinger som kan brukes til å snakke om hvem Jesus er og hva det betyr dersom det Bibelen sier om hans gjenkomst er sant.
Sitatet kommer fra episode 4. Al-Mahsi (Mehdi Gehdi), messiasfiguren, samtaler med CIA-etterforskeren Eva Gellar (Michelle Monaghan). Eva er svært skeptisk til religion generelt og Al-Mahsi spesielt, og er fast bestemt på å avsløre hans identitet.
Den første delen av sitatet er hentet nesten ordrett fra den amerikanske ateistiske forfatteren David Foster Wallaces bok This Is Water:
In the day-to-day trenches of adult life, there is actually no such thing as atheism. There is no such thing as not worshipping. Everybody worships. The only choice we get is what to worship. And the compelling reason for maybe choosing some sort of god or spiritual-type thing to worship… is that pretty much anything else you worship will eat you alive. If you worship money and things, if they are where you tap real meaning in life, then you will never have enough, never feel you have enough. It’s the truth. Worship your body and beauty and sexual allure and you will always feel ugly. And when time and age start showing, you will die a million deaths before they finally grieve you.
Forslag:
Sitatet kan brukes til å snakke om hva det er å tro. Ateisme blir ofte definert som fravær av tro. Men er det mulig å ikke tro? Og er det forskjell på å tro at det kommer en dag i morgen, og å tro at Gud eksisterer?
Forfatteren Tim Keller har sagt noe som bygger videre på det Wallace og Al-Mahdi sier:
How do you change your behavior? Change what you worship.
Keller forutsetter her at alle tilber noe. Det du prioriterer foran andre ting i livet, det tilber du.
To live for anything else but God leads to breakdown and decay. When a fish leaves the water, which he was built for, he is not free, but dead. Worshiping other things besides God leads to a loss of meaning. If we achieve these things, they cannot deliver satisfaction, because they were never meant to be ‘gods.’ They were never meant to replace God. Worshiping other things besides God also leads to self- image problems. We end up defining ourselves in terms of our achievement in these things. We must have them or all is lost; so they drive us to work too hard, or they fill us with terror if they are jeopardized.
Because humans were built to live for him (to worship), we will always try to worship something – if not God, we will choose some other object of ultimate devotion to give our lives meaning.
Men betyr det at vi skal la være å gå på skole, trene, gjøre husarbeid, spille dataspill, alt vi må og har lyst til som ikke handler om å tilbe Gud? Skal kristne bare lese, be og synge lovsanger? De første kapitlene i Bibelen beskriver hvordan menneskene ble gitt et kall og et oppdrag. Vi er skapt til å tjene Gud og vi er skapt i Hans bilde. Det innebærer at vi kan tjene og lovprise gjennom det vi gjør. Når vi bruker evnene våre i stedet for å gjemme dem bort, lovpriser vi Gud som har gitt dem til oss. Når vi møter andre mennesker med Guds blikk, peker vi på hvem som har sett oss og på den ultimate kjærligheten.
Utfordringen er når elementer i vårt liv tar plassen Gud skulle hatt. Når «skal bare» går ut over naturlige møtepunkt med Gud, sier vi til Gud at han ikke er så viktig for oss. Når «skal bare» går ut over søvnen vår, sier vi at Guds gode rytme sikkert ikke gjelder for oss. Når «skal bare» påvirker familie, oppgaver, hvem vi har tillit til, da setter vi oss selv foran Gud.
Sitatet kan også brukes til å snakke om hvor vi fester vår tillit. Tenker vi at Gud passer på oss slik som blomstene på marken, eller bør vi sikre oss litt i tillegg? Tenker vi at Jesus faktisk døde for og tilgir våre fiender, eller holder vi fast på vår bitterhet?
Bibelvers:
2 Mos 20,2-6 (Du skal ikke tilbe andre guder)
1 Krøn 16,23-31 (Gi Herren den ære han skal ha)
Jes 43,21 (Mitt folk som jeg har formet)
Joh 4,21-24 (Dere tilber det dere ikke kjenner)
Kol 1,16 (Alt er skapt av Gud)
Åp 4,11 (Gud har skapt alt og er verdig all ære)