Narnia-serien er elsket av millioner i alle aldre verden over. Se det i øynene og Djevelen dypper pennen leses av hundretusener hvert år. Men C. S. Lewis sin livs- og troshistorie har vært ukjent for mange.
Nettopp derfor er den ferske filmen The Most Reluctant Convert: The Untold Story of C. S. Lewis så interessant, med historien om hvordan apologeten C. S. Lewis motvillig kom til tro på Gud. Filmen kan strømmes via cslewismovie.com.
I denne biografiske filmen spiller Max McLean hovedrollen som den eldre Lewis. Fortellergrepet med den eldre Lewis som synlig forteller i dramatiseringen av forfatterens barne- og ungdomsår er effektfullt. I rollen som den unge Jack møter vi Nicholas Ralph, kjent fra den populære britiske TV-serien Den nye dyrlegen (NRK1).
Denne nye C. S. Lewis-filmen skiller seg markant fra den kjente BBC-produksjonen Shadowlands (1995), selv om Norman Stone er regissør for begge. Der Lewis fremstår som både overfladisk og klisjépreget i Shadowlands, møter vi ham som en dyptpløyende tenker i McLeans rolleskikkelse. Ikke minst gjelder dette i skildringen av Lewis’ møte med det onde og lidelsen. Her, som ellers i filmen, møter vi forfatterens egne refleksjoner via McLeans levende gjengivelse av aktuelle utdrag fra forfatterskapet.
Preget av erfaringer
Filmen åpner med en inntrengende refleksjon over hvordan ateisten Lewis tenkte om universet, det onde og lidelsen. Enten fantes ikke Gud, eller så var Gud likegyldig til verden, eller så var Gud simpelthen ond. I valget mellom disse tre alternativene, holdt ateisten Lewis på det første.
Tre skjellsettende, vonde erfaringer fra barne- og ungdomsårene står sentralt i filmen. Vi får en sterk og nær skildring både av Lewis´ møte med morens kreftsykdom og død, farens uberegnelige temperament og skyttergravenes grusomheter under første verdenskrig. Slik får vi dypere innsikt i hvordan disse erfaringene på ulike måter preget hans livs- og troshistorie.
Livssynsvandring
Etter å ha overlevd den første verdenskrigens redsler, blir Oxford hjemstedet for Lewis, kjent som Jack blant venner, resten av livet. Filmen gir oss en sjarmerende miljøskildring av denne verdenskjente engelske universitetsbyen. Selv om den gjeldende tidsånden i Oxford bekreftet Jack i hans sekulære livssyn, ble hans hardkokte ateisme utfordret fra flere kanter.
Lewis måtte innrømme overfor seg selv at de forfatterne som betød mest for ham personlig, hadde et tydelig kristent livssyn. Blant disse var poeten og fantasyfortelleren George McDonald og journalisten, krimforfatteren og humoristen G. K. Chesterton. Møtet med deres forfatterskap vekket en dyp lengsel i ham – etter «gleden», etter «et annet land». Gradvis skjønte han at ateismen hverken kunne tilfredsstille eller forklare denne lengselen.
Samtidig ble Lewis utfordret av flere nære venner og kollegaer i Oxford, som overrasket ham med sitt tydelige kristne livssyn. Hvordan kunne han egentlig stole på sin fornuft dersom tankene hans bare var atomers spill i hjernen?
Denne tette dialogen med kristne venner og kristne forfattere førte en motvillig Lewis ut på en livssynsvandring. Gradvis beveget han seg fra en sekulær tro på fornuften til troen på Gud som Skaper av universet – via troen på det absolutte og troen på en verdensånd. Denne vandringen resulterte ifølge Lewis selv i «den mest motvillige» omvendelsen i hele England.
Jesustroende
Jacks omvendelse var i første omgang kun fra ateisme til Skaper-tro. I dette religiøse livssynet var det ikke plass til noen inkarnasjon, heller ikke til evig liv eller noen personlig relasjon til Gud. Men livssynsvandringen til Lewis stanset ikke her.
Igjen ble Lewis overrasket av en god venn, denne gangen av en sekulær akademiker som innrømmet at evangeliefortellingene om Jesus rent historisk synes å være forbausende troverdige. Det samme ble understreket i de mange samtalene som Lewis hadde med to nære kristne Oxford-kollegaer, J. R. R. Tolkien (som skrev Ringenes Herre) og Hugo Dyson. Begge fremhevet at Jesus er helt unik og fullt ut troverdig. I Jesus oppfylles både de mange Messias-profetiene i Det gamle testamentet og de merkelige religiøse mytene om en korngud som hvert år dør og står opp igjen. Som Frelser og Herre, er Jesus «myten som ble faktum». Bare Han kan møte våre dypeste lengsler.
I forlengelsen av disse samtalene vokste det frem en personlig tro hos Lewis på at Jesus Kristus virkelig var Guds Sønn. Filmen avsluttes med en nær og varm skildring av noen konkrete følger av hans bekjennelse av Jesus som Frelser og Herre. Lewis tar imot nattverden med ærbødighet og glede, og han ser sine medmennesker med et nytt blikk. I Guds øyne finnes det ikke noen «ordinary people».