I år er det 125 år siden C.S. Lewis ble født og 60 år siden han døde. Det vil markeres ved årets Veritaskonferanse. Men hva er det som gjør at Lewis fortsatt er så populær?
C. S. Lewis hadde et sjeldent bredt forfatterskap. Fortsatt leses de fleste av hans rundt 40 bøker. De er oversatt til 30 språk og har solgt i flere hundre millioner. Flere av hans kjente Narnia-bøker er blitt populære filmer og TV-serier. Gjennom «Shadowlands» (1993) og «The Most Reluctant Convert» (2021) er også Lewis sitt liv blitt filmatisert. Boken «Se det i øynene» har solgt mer siden 2000 enn før.
Men hvordan kunne en skeptisk Oxfordprofessor ende opp som en av de mest leste kristne forfatterne i vår tid?
Fra ateisme til kristen tro
Den første grunnen til Lewis’ unike appell er hans egen trosvandring. Idyllen i hans trygge kristne oppvekst forsvant da Lewis mistet sin mor i tidlig alder, – tross sønnens iherdige bønner. Lewis ble sendt til internatskoler han opplevde som ondskap i system. Etter å ha tryglet sin far om å slippe disse, endte han hos privatlæreren Kirkpatrick, en lynskarp, hardbarket ateist. Han gav Lewis’ fremvoksende ateisme intellektuell tyngde.
Opplevelsen av skyttergravene i første verdenskrig bekreftet for Lewis bildet av verden som mørk og meningsløs. Gud må enten være likegyldig, ondskapsfull eller så finnes han ikke. Lewis var et dypt splittet menneske: «Nesten alt jeg elsket trodde jeg var ren fantasi, og nesten alt jeg trodde var virkelig var dystert og meningsløst.»
Lewis erfarte ateismen fra innsiden. Dette gjør at mange moderne mennesker kjenner seg igjen hos ham. Her får de hjelp med sine spørsmål og lengsler. Derfor er Lewis en viktig apologet for mange sekulære tvilere også i dag.
Myten som ble virkelighet
Hva var det Lewis elsket midt i sitt dystre syn på tilværelsen? Jo, han elsket fortellinger – myter – fra antikken, og da ikke minst de norrøne mytene. Interessen hans ble vekket da han var ni år og kom over noen setninger i en bok: «Jeg hørte en røst som ropte: Balder den vakre, er død, er død – -.» Lewis kjente seg løftet til den nordlige himmelrand og kjente en intens, nesten kvalmende lengsel etter noe han ikke kunne uttrykke. Opplevelsen forsvant etter et øyeblikk, men flere slike opplevelser av en lengsel etter «noe bortenfor» satte varig preg på Lewis.
Når Lewis sin ateisme falt sammen intellektuelt, var det J. R. R. Tolkien – den senere «Ringene herre» forfatteren – som hjalp ham å se sammenhengen mellom mytene og kristen tro. Kristen tro er ikke en fornektelse, men en bekreftelse av mytene, hevdet han. Mytene kan sees som «gode drømmer» som åpner dørene til en større virkelighet. I Jesus møter vi «myten som ble virkelighet». Da falt brikkene på plass for Lewis. Kristen tro gir plass både for fornuft («reason») og fantasi («imagination»). Her kan det sanne og det skjønne omfavne hverandre.
Hele Lewis sitt forfatterskap er preget av hans unike evne til å kombinere skarp, logisk sans med et poetisk språk som åpner opp og hjelper oss å se ting på nye måter.
Den felleskristne tro
Når Lewis ble kristen, håpet flere av hans venner han skulle bli katolikk. Men Lewis ble medlem av den anglikanske kirken, og valgte å ikke bruke krefter på å diskutere forskjellen mellom trossamfunn. Han ville forklare og forsvare «mere Christianity», den troen som er felles for de aller fleste kristne til alle tider. Dette både fordi Lewis selv var lekmann og ikke teolog, men også fordi disputtene mellom trossamfunn som regel ikke hjelper folk til en levende tro.
Lewis så sin egen rolle som det å invitere mennesker inn i inngangspartiet til det store huset som er «kristen tro». Denne inngangen er et venterom, ikke et sted å bli værende. Fra inngangspartiet går det så dører videre til ulike rom, de ulike kirkesamfunnene, hvor det er møbler og mat. Lewis overlater til den enkelte å selv avgjøre hvilken dør og hvilket rom en vil utforske.
Arven etter Lewis
I en tid hvor kristen tro er stadig mer fremmed for folk flest, blir formidlingen av vår felleskristne tro som relevant og troverdig stadig viktigere. På Veritaskonferansen 21. oktober vil den kjente Oxford-teologen Alister McGrath utforske hvordan C. S. Lewis kan være vår inspirator. Vi trenger en dypere forståelse og en mer allsidig formidling av vårt kristne livssyn.
Bjørn Hinderaker
Høgskolelektor ved NLA Høgskolen Kristiansand og medarbeider i Damaris Norge
Tidligere publisert i Avisen Dagen