ARTIKKEL: Er Gud for slaveri? Sam Harris ser ut til å mene det:
«Hele den siviliserte verden er nå enige om at slaveri er avskyelig. Hva slags moralsk veiledning får vi fra Abrahams Gud i dette spørsmålet? Hvis du ser i Bibelen vil du oppdage at universets skaper tydeligvis forventer at vi skal holde slaver.»
—Sam Harris
Er det virkelig slik, ifølge kristen tro, at universets skaper forventer at vi skal holde slaver? For å undersøke Sam Harris sin påstand skal vi ta for oss to ting. Først skal vi se hvordan slaveriet så ut i bibelsk tid. Deretter skal vi se hvordan universets skaper ønsker at vi skal forholde oss til slaveri.
Slaveri i gammeltestamentlig tid
I GT brukes det hebraiske ordet ebed for slave. Dette ordet oversettes gjerne med ord som trell, slave eller tjener. Når israelsfolket kalles Gud tjener er det ordet ebed som brukes. Dette ordet handler først og fremst om arbeid, og viser at det er en organisasjonsmessig forskjell på arbeideren og arbeidsgiveren. En herre står over sin tjener, slik som en arbeidsgiver står over sin ansatt.
En slave eller en trell var absolutt ikke var på toppen av samfunnsstigen. Men han var heller ikke på bunnen! En slave som var ansatt hos middelklassen eller overklassen hadde det jevn over bedre enn håndverkere og fattige arbeidere (Husk at israelsfolket i ørkenen lengtet tilbake til slaveriet i Egypt).
Slaver og tjenere var en viktig kilde til arbeidskraft og en innarbeidet del i datidens økonomi. Hvordan forholdt Israelsfolket seg til treller?
Kunne arve
I 1 Mosebok 15,2 leser vi at Eliser skulle arve Abrahams hus. Abraham var da barnløs, og hele arven så da ut til å gå til hans trell. Det gjelder også Jakobs arv i 1 Mosebok 30.
Får tillitt
Abraham sender sin trell ut på reise med ti kameler og mange kostbare gjenstander for at tjeneren skal finne en hustru til hans sønn Isak. Hvis trellen hadde hatt svært vanskelige livsvilkår ville dette vært en god anledning til å rømme og starte et nytt liv ( 1 Mosebok 24).
Har rettigheter
En trell er ikke fratatt sitt menneskeverd, men har et ukrenkelig verd på linje med alle andre mennesker (Job 31, 13-15) En trell hadde rett på fri hver syvende dag og fri ved høytider, og man hadde rett på å få nok mat. I GT ser vi at det var forbudt å bruke kidnapping for å rekruttere nye slaver. Det var derimot tillatt å selge seg selv som slave. En trell gis også beskyttelse for uønsket seksuelle tilnærminger, og hvis en trell er på rømmen (som jo er et tegn på at levekårene ikke var gode hos slaveherren) skal man ikke levere trellen tilbake til herren, men ta trellen inn til seg og la ham få søke tilflukt (5 Mos 23, 15-16).
I Romerriket hadde treller ingen av disse rettighetene. Israelsfolket behandlet altså trellene sine betraktelig bedre enn andre kulturer som er nærliggende å sammenligne med. Det gjør at uttrykket tjener virker bedre dekkende enn uttrykket slave. Kanskje det har noe med at den jødiske grunnfortellingen handler om nettopp frigjøring fra slaveri, og Gud som leder sitt folk ut av undertrykkelse i Egypt og ut av undertrykkelse i Babylon.
Hva med NT?
Nok om Abraham. Hva med Paulus? Synes han virkelig at slaveri er helt OK? Er det sant som politiker Per Sandber sier, at «Både Det gamle og Det nye testamentet forsvarer og promoterer som kjent den høyst uetiske praksisen som selv Jesus aldri tok avstand fra.» Burde ikke Paulus eller Jesus ha oppfordret slaver til å gjøre opprør, eller oppfordret alle slaveherrer til å frigi alle sine slaver?
Før man begynner å anklage Paulus for ting han ikke har sagt, så må man huske på at bruk av treller som arbeidskraft har vært et økonomisk fundament i mange samfunn. I Romerriket anslås det at omtrent halvparten av befolkningen var treller. N. T. Wright har sagt at for Paulus å kreve fullt stopp i bruk av treller ville vært omtrent som om en pastor i dag skulle krevd full stopp i bruk av bensinbiler. Vel hadde det vært et gode å få gjennomført, men det høres helt sprøtt ut og på kort sikt lar det seg rett og slett ikke gjennomføre.
La oss heller vende oss til det Paulus faktisk sier om slaveri. I hans korte brev til Filemon leser vi at Filemon har en trell som heter Onesimos. Onesimos er nå hos Paulus, men Paulus sender ham tilbake til Filemon. I den sammenheng informerer han om at Onesimos nå har en helt ny status! Nå er han «ikke lenger slave, men noe mye mer – en elsket bror.»
Hva er det som har skjedd? Jo, evangeliets struktur utfordrer kulturens struktur. Ifølge kulturen er Onesimos slave og Filemon er herre. Men ifølge evangeliet er vi alle like fremfor Gud.
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
—Paulus
Paulus ser altså ikke ut til å være enig i Sam Harris eller Per Sandberg sin påstand om at «universets skaper tydeligvis forventer at vi skal holde slaver». Evangeliet gir et annet svar: Likhet i Guds øyne tilsier likhet i menneskers øyne. Denne personen kan ikke lenger bli sett på som en slave, men som en elsket bror.
[Gud] har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.
— Jesus
Les om Bibelen og slaveriet av Peter J. Williams i Theofilos 2011 nr. 1