TV-serien gir et tankevekkende nærbilde av politiets krevende samfunnsrolle og overrasker samtidig med en kristen hovedkarakter.
Den tynne blå linjen (NRK TV) har tatt nordiske seere og kritikere med storm. Den svenske dramaserien om Malmøpolitiet lar oss i løpet av ti intense episoder komme tett på en utfordrende hverdag for politipatruljene i den kontrastfulle storbyen. Kollegaene utfordres daglig i forhold til sine idealer, relasjoner og verdier, og seeren dras inn i dype refleksjoner om eksistensielle spørsmål – også om tro.
Symbolsk og autentisk
Tittelen spiller på et kjent internasjonalt symbol, der en tynn blå linje på mørk bakgrunn representerer politiets rolle som beskytter av storsamfunn og enkeltmennesker mot vold og kaos. Idealet er da å utøve riktig makt med et menneskelig ansikt.
Oppgaven skildres usminket og levende i hver episode. Oppdragene står i kø, ofte preget av krevende situasjoner, vonde hendelser og tragiske livshistorier. Samtidig kompliseres det hele av publikums ivrige bruk av mobilkameraer og sosiale medier.
Manusforfatter Cilla Jackert ønsker ikke bare å gi et mest mulig autentisk bilde av politiets arbeidshverdag, men også å la personen i politiuniformen tre fram: «Hvordan kan man kan forbli et helt menneske med håp for fremtiden når verden ser ut som den gjør?»
Personlig og livsnært
Handlingen drives særlig frem av de fire karakterene Sara, Magnus, Leah og Jesse. Nyutdannede Sara, som er kristen, kommer fra Umeå og viser et dypt ønske om å hjelpe andre. Hun deler patruljebil med den sekulære, røffe og rettskafne Magnus. Han er redd for at Sara engasjerer seg for sterkt personlig i jobben, men beundrer stadig flere av hennes holdninger og handlinger. Gjensidig kollegial respekt utdypes, og etter hvert utvikles vennskapet til forelskelse.
Leah, som har jødisk bakgrunn, er både idealistisk, selvstendig og ansvarsfull. Hun har en nær relasjon til sin jødiske morfar, som raser over ungdom som nasker og røker hasj, og har lite til overs for politiets håndteringer. Han er opptatt av at Leah trenger en tro, men det behøver ikke være på Gud. Leahs makker i patruljebilen er avdelingens omsorgsfulle og tydelige innsatsleder Jesse. Han er far til tre jenter og har vanskelig for å akseptere sin skilsmisseprosess.
Midt i forskjelligheten er sårbarheten tydelig hos alle fire, ikke minst knyttet til krevende utfordringer i nær familie. Ulik grad av ensomhet er en fellesnevner, samtidig som de møtes i engasjementet for samfunnsoppdraget og enkeltmennesket. Samtalene er mange og dype, også om tro.
Åpenhet om tro
«Hvordan funker det at hun er så kristen?» Spørsmålet fra Jesse til Magnus er illustrerende for seriens åpenhet om tro. Ikke minst har flere kritikere pekt på at seriens respektfulle skildring av Sara som kristen bryter ny mark.
I begynnelsen av første episode presenteres Sara som nytt kormedlem i en lokal kirke. Senere i episoden trøster hun et barn med nigeriansk bakgrunn ved å synge en kristen sang. Utover i serien bidrar klangene fra korsangen til å uttrykke viktige stemninger. Videre blir kristen lovsang tema i samtaler med Magnus i patruljebilen.
Bønn vises også som vesentlig for Sara i hennes hverdag. Når Jesse på et morgenmøte inviterer avdelingen til ett minutts taus refleksjon, ser vi hennes lepper bevege seg i stille bønn. I forkant av et skarpt oppdrag, gir Jesse den samme utfordringen. Sara ber da om hjelp til å huske at alle er skapt i Guds bilde, med uendelig verdi. Når hun mislykkes under oppdraget, blir hun dypt fortvilet.
Sara utfordres flere ganger av manglende bønnesvar, både i eget liv og i samtaler med andre. Tidlig i serien blir en gruppe nigerianske prostituerte gjort narr av, fordi «Gudstroen og bønnen er alt de har». I en av de siste episodene kommer følgende hjertesukk fra Saras mor, som plages av alvorlig sykdom: «Jeg har sluttet å be. Jeg hadde håpet at Gud skulle hjelpe meg med trøst.»
Både for Sara og seeren blir de utfordrende spørsmålene hengende. Selv om Sara møter omsorg fra medkristne, virker hun å være alene med sin tro og tvil.
Bekrefte og utfordre
Med utgangspunkt i kristen tro er det mye å bekrefte, ikke bare i seriens fokus på krevende samfunnsspørsmål. Religiøsiteten anerkjennes, viktigheten av gjensidig respekt og forståelse understrekes, og det allmenne behovet for å tro på noe vektlegges.
Samtidig ligger relativistiske holdninger rett under overflaten, ikke minst i forhold til tro. Individualismen er likevel mest fremtredende, da særlig i forhold til valg av verdier og livsstil når det gjelder sex og samliv. Også Sara preges av disse holdningene.
Dermed utfordres vi av følgende ransakende spørsmål: «Hvordan kan man forbli et helt kristent menneske med håp for fremtiden når verden ser ut som den gjør?»
Artikkelen har også stått på trykk i spalten Perspektiv i avisen Dagen