ARTIKKEL: Av og til dukker det opp filmer som virkelig setter tanker og følelser i sving. Aftenpostens anmelder anbefaler å sette av tid til et kafébesøk etter å ha sett «I Origins».
Filmens hovedperson er biologen og vitenskapsmannen Ian Grey, som er fascinert av menneskers øyne. Siden han var liten har han tatt nærbilder av øyne, og i voksen alder forsøker han å finne ut av øyets evolusjon. Motivasjonen hans er å bevise at det er feil å tro at menneskers øyne er så komplekse at de ikke kan være et resultat kun av naturlig utvalgog utvikling.
En kveld møter Ian den franske modellen Sofi. Hun forsvinner like etter det korte, seksuelle og gåtefulle møtet, og alt han sitter igjen med er et bilde av øynene hennes. De treffes igjen på mystisk vis senere, og blir kjærester. Ian og Sofi er totalt forskjellige når det gjelder syn på livet, men motsetningene trekker dem nærmere hverandre, noe som også skildres seksuelt. Ian mener at alt som finnes er materie, og tror at vitenskapen etter hvert vil komme frem til alle svarene om tilværelsen som menneskene trenger. Sofi er åndelig orientert, og argumenterer for at det finnes et liv etter døden. Hun er overbevist om at de har møttes i et tidligere liv, og kjenner hverandre fra før. En dag fører uenighetene deres til en krangel der Ian kaller Sofi et barn på grunn av hennes tanker om åndelighet. Like etterpå mister Sofi livet i en tragisk ulykke.
Ian sin samarbeidspartner på laben, Karen, klarer etter hvert å riste ham løs fra den tunge sorgen. De gifter seg og Ian får et gjennombrudd i forskningen som viser at øyet kan ha utviklet seg gjennom evolusjon. Gjennom forskjellige hendelser oppdager de likevel en uventet type åndelighet i tilværelsen, som de begge finner vanskelig å avvise. Hvert enkelt menneske har et unikt irismønster i øynene. Når de oppdager at ei jente i India blir registrert med nøyaktig samme irismønster som Sofi, velger Ian å reise dit for å finne svar på om reinkarnasjon er mulig. «Kan øynene være sjelens vindu?» spør kona hans undrende.
VG trillet terningkast 5 og omtaler I Origins som en «meget utfordrende og spesiell film omkring utvikling, vitenskap og åndelighet». Aftenpostens anmelder oppmuntrer til å sette av tid til et kafébesøk etter å ha sett filmen: «Hvor kommer vi fra? Kan alt forklares vitenskapelig eller er det en åndelig dimensjon? Finnes det en gud eller er det bare en fantasifigur mange setter sin lit til?» Disse spørsmålene henger i luften, og filmen omtales som «modig i sitt tema og filosofiske debatt om tro og viten».
I Origin er regissør Mike Cahills andre spillefilm, og mange mener han har en lovende karriere foran seg. Anmelderen i den britiske avisen The Telegraph skriver: «Det er få unge regissører som tør og har ambisjoner om å bevege seg innen et ‘åndelig tema’ uten beskyttelse av ironi eller dogmatisme». Cahill har valgt å bruke kornete bilder og et lydbilde som kler og forsterker historien som fortelles i I Origins. Resultatet er at vi kommer ekstra tett på personene, tankene og følelsene deres.
«Hva gjør du hvis noe åndelig motbeviser din tro på vitenskap?» spør ei indisk dame, som hjelper Ian med å finne jenta som har samme irismønster som Sofi. Den vitenskapelige troen til Ian blir satt på prøve når han finner nettopp denne jenta. Filmen fremmer tanker om reinkarnasjon, men sett fra et vestlig perspektiv. Innen hinduisme og buddhisme er ikke reinkarnasjon, eller det å bli gjenfødt, sett på som positivt. Tvert imot er det et mål at gjenfødelsen tar slutt, enten i Nirvana (i buddhismen) eller moksha (i hinduismen).
Men innen vestlig nyreligiøsitet er reinkarnasjon sett på som positivt, og gir trøst i møte med døden. Der et liv slutter, fortsetter et annet – og det innebærer at alle mennesker derfor har en slags forbindelse med hverandre. Sånn sett gir reinkarnasjon en mystisk og uforpliktende åndelig dimensjon over livet, som for mange kanskje er lettere å akseptere enn Bibelens Gud.
I filmen I Origins tenkte Ian at han endelig klarte å feie alle argumenter om Guds eksistens av banen med vitenskapelige bevis. Men han ble ikke kvitt åndeligheten, i møte med et tilsynelatende «bevis» for reinkarnasjon. Ians oppdagelse speiler situasjonen for mange i vår tid, som i utgangspunktet er skeptiske, men som har en åndelig lengsel og tiltrekkes av denne type åndelighet. Spørsmålet blir da om det holder i lengden med kun troen på en mystisk mellommennesklig forbindelse, der menneskers sjeler vandrer videre etter døden. Det går også an å spørre hvor troverdig en slik tro egentlig er. Denne type religiøsitet gir for eksempel ikke tilfredsstillende svar på spørsmål om lidelse og ondskap. Filmen I Origins beveger seg inn på tema som berører alle mennesker. Det kan gi anledning til å samtale om hva Bibelen sier om grunnlaget for håp i møte med døden, og at det som ligger foran er bedre enn alt som finnes på jorden.