Vi overfører artikler fra nå nedlagte Kulturvinduet, og trekker frem materiale som er tidløst eller fremdeles relevant. Serien One Tree Hill er for tiden ikke tilgjengelig på noen strømmetjenester, men har blitt sendt en rekke ganger på TV NORGE/Fem og finnes på DVD.
– Let’s play truth or dare, or maybe just dare, because nobody knows how to tell the truth anymore, erklærer Brooke Davis – en av karakterene i den populære TV-serien One Tree Hill (TV Norge). Dette forholdet til sannheten og spørsmålet om hvem man kan stole på og hvem som stiller opp for en, viser hvorfor mange seere kjenner seg så godt igjen i One Tree Hill. Hvis man skal velge seg én serie som representerer aktuell populærkultur blant tweens og tenåringer, er nettopp One Tree Hill et godt valg.
Tree Hill er en liten, fiktiv by et sted i USA. Men størrelsen har ingen betydning for spenningsnivået, blant innbyggerne skjer det til stadighet mer enn de egentlig har sansen for. Vi møter i første sesong et knippe ungdommer ved Tree Hill High School, og følger dem gjennom viktige år fremover. Plottet skiller seg slik sett ikke fra andre, lignende serier, men den har funnet en klangbunn hos mange seere som andre serier ikke har gjort på samme vis. Halvbrødrene Lucas og Nathan og venninnene Brooke, Peyton og Hayley er alt for modne for sin alder, slik de strør om seg med gjennomtenkte visdomsord, men dermed representerer de også en drøm for mange fans. Det uvanlige i One Tree Hill er at det ikke er konfliktene mellom de fem som driver historien videre fra episode til episode. Enkeltmenneskets ønsker står ikke alltid over fellesskapet slik som i for eksempel i Gossip Girl (TVNorge). Tvert i mot er det tydelig at vennegjengen står sammen og støtter hverandre gjennom vanskeligheter. Hovedkarakterene velger løsninger som ikke synes urealistiske og egoistiske, og dermed kjennes historien relativt virkelighetsnær.
Se for eksempel på Nathan og Haley, som gifter seg før tiden på High School er over, og som tidlig blir foreldre til Jamie. Det er en humpete veg de må gå, men de evner å finne ut av vanskelighetene og holder sammen – og bryter dermed med de fleste andre slike fortellinger. Av de fem har bare Hayley opplevd stabile familieforhold, og det er langt mellom de gode rollemodellene. Dermed vaker de unge i grumset vann og som det står på seriens hjemmeside: de navigerer uten kart og finner flere spørsmål enn svar. De snubler og faller, men makter likevel å stå oppreist.
De urolige elementene i serien består ofte av hovedpersonenes omgivelser. Nathan og Lucas’ far, Dan, er en konstant kilde til frustrasjon. Han ville lenge ikke vite av Lucas, og var en høyst krevende far for Nathan. Han forsøker å oppnå sine egne ambisjoner gjennom sønnen, og går til drastiske steg for å beskytte Nathans karriere. Når det blir klart at Dan har drept sin egen bror, Lucas’ stefar, er det vanskelig for de to guttene å slippe ham inn i livet sitt igjen.
– I wanna be somebody who can face the things I’ve been running from, and if I cry a little, if I die a little, at least I know I’ve lived, synger Bethany Joy Galliattis figur Haley James Scott i sangen «Let me feel», og det oppsummerer mye av hennes livsfilosofi. Det er bedre å forsøke å famle seg frem i mørket for å kanskje finne lyset enn å forbli i mørket. Det interessante er at det finnes ingen garanti for at lyset vil forbli, livet fremstilles som alltid omskiftelig. Dermed er det viktig å ta vare på de gode øyeblikkene når de oppstår.
Det mest gjenkjennelige i serien er kanskje nettopp dette: jakten på trygghet og lykke, sammen med opplevelsen av at det ikke finnes noen objektiv sannhet. Mye bygges rundt den enkelte karakters drømmer, og på frykten for å få drømmen sin knust av dem som står nær. De har alle sine smertelige opplevelser i bagasjen, og de har alle opplevd å bli fryktelig såret av sine kjære. Etter hvert skreller alle fem bort mange av ankerfestene samfunnet ofte presenterer som viktig: fokus på materielle goder, muligheter for store karrierer, popularitet etc. Vennegjengen håper på varig trygghet,uforbeholden tillit og tydelig retning mer enn noe annet. Dermed peker de på en mulighet for mange fans som sitter med en tilsvarende rotløshet i sine liv, fordi disse drømmene er oppnåelige og ikke bare skapt for tv-skjermen. I tillegg går historien som regel slik at One Tree Hill-ungdommene, når de inntar en ydmyk og tilgivende holdning til omgivelsene, oppnår nettopp ære, berømmelse og fremgang.
Dermed er det ikke sagt at Tree Hill-ungdommene er plettfrie. Bethany Joy Galliatti, som spiller Haley James Scott, kommenterte i et bak scenen-intervju at alle relasjoner i serien er kompliserte. De bukker alle under for fristelser – Nathan og pene damer, Lucas og selvrettferdighet, og de møter prøvelser gjennom mennesker som ikke er det de gir seg ut for å være. Men det er hele tiden målet om en trygg tilværelse som er drivkraften, ikke mer sex, mer penger, mer intriger. Der hovedpersonene i andre serier til stadighet finner at de vokser fra hverandre, der holder One Tree Hill-gjengen sammen selv om de kan komme til å såre hverandre, misforstå hverandre, må inngå kompromisser, må ofre.
Sigurd Hoel skrev ”Var noe her i verden blitt slik en drømte seg det?” Det samme spørsmålet kan stilles i møte med One Tree Hill, slik vi nå møter dem. For tiden går sesong fem i reprise, og historien har hoppet i tid. De fem har gjort seg ferdig med college, de har prøvd vingene andre steder, og har alle returnert til Tree Hill av ulike årsaker. Ikke minst har alle fått oppleve at drømmer ikke gikk i oppfyllelse og muligheter forsvant mellom fingrene. Likevel fortsetter de alle å spinne nye drømmer og håp om en stabil fremtid. I mellomtiden klynger de seg til vennskapet, og fansen fortsetter å krysse fingre sammen med dem. For det kan synes som om at når gjenkjennelsesfaktoren blir høy, virker det fiktive livet i One Tree Hill innenfor rekkevidde også for seeren, samtidig som det fôrer nye drømmer. Hvem vil ikke være vakker, talentfull, omgitt av gode venner og moden som ungdommene vi møter i One Tree Hill?
”For broken dreams the cure is, dream again and deeper ”, sa C.S. Lewis. Problemet i One Tree Hill er ikke mangelen på drømmer, men retningen og dybden. Knuste drømmer vil i likhet med oppfylte drømmer alltid erstattes av nye, og rotløsheten finner ikke sitt svar der. Svaret ligger i sannheten som Brooke etterlyser – og i mennesker som våger å målbære den.
Artikkelen har også stått på trykk i en kortere form i avisen DagenMagazinet 03.05.10