ARTIKKEL: «Jeg klarer ikke se på religion som noe annet enn en krykke for menneskelig svakhet – et forsøk på å skape orden i en kaotisk tilværelse», sier Are Sende Osen i et intervju på Fritanke.no.
«Jeg klarer ikke se på religion som noe annet enn en krykke for menneskelig svakhet – et forsøk på å skape orden i en kaotisk tilværelse», sier Are Sende Osen i et intervju på Fritanke.no (17/9). Osen forteller også etter å ha spilt inn NRK-serien På Tro og Are, der han besøker seks ulike religioner; islam, mormonisme, sikhisme, jødedom, kristendom og buddhisme, at han er mer overbevist om at det vi mennesker som har skapt guder og ikke omvendt. En annen humanetiker, Håvard Rem, skapte debatt da han for et par år siden holdt en tale for humanistiske konfirmanter på Notodden. Rem sa der, blant annet, at «religion er ikke medfødt».
Sitatene fra Osen og Rem henger sammen. De formidler noe, både eksplisitt og implisitt. Eksplisitt forteller de at religion er et menneskelig produkt. Implisitt formidler de en utbredt tro i vestlige overflodssamfunn; «mennesket er alt og mennesket er seg selv nok». Det fins altså ingen guder eller etterliv, grunnleggende er dette livet alt som er, og vi må klare oss på egenhånd.
Jeg tror mange av oss kan kjenne igjen en slik tankegang. Vi møter den i skolesystemet og i samfunnet ellers; religiøs tro er unormalt. Religiøs tro betyr endring i «fabrikkinnstillingene», for å bruke en teknisk term. Sitatene fra Osen og Rem impliserer videre at mennesker blir født med fabrikkinstillingen «ikke-religiøs». Med denne overbevisningen i bunn trenger ikke Osen og Rem forklare eller forsvare sin ikke-religiøsitet. Den er da helt grunnleggende. Det er den religiøse som må forklare og forsvare sin tro. Den religiøse har endret fabrikkinnstillingene; tatt til seg en lære om guder og etterliv.
Utfordringen er at i motsetning til tekniske duppeditter, for eksempel en Playstation 3 eller iPhone 5, som kommer med ett sett fabrikkinnstillinger, kan vi ikke vite om mennesker gjør det. I den grad vi kan snakke om sannsynlighet for at det er slik, forteller tallene at religiøs tro er mer vanlig enn «ikke-tro» (minium 73% av jordens befolkning regnes å være religiøse, kilde: SNL.no). Selv om tallene i seg selv ikke beviser noe, taler de snarere for at religion skulle være medfødt, heller enn det motsatte.
Hva som er mest grunnleggende eller om det fins «fabrikkinnstillinger» skal jeg la ligge her. Vi mennesker er i alle tilfeller nødt til å utforme noen «innstillinger» i våre liv. Vi må gjøre noen valg, feste lit til noe, stole på noe eller noen; Vi må forme en tro. Dette skjer selvsagt ikke helt av seg selv. Det betyr heller ikke at vi velger fritt ut fra alle alternativene, eller at vi helt uten videre får tillit til ditt eller datt. Livet fungerer ikke slik. Det er nærmere virkeligheten at vi plukker opp, tar til oss og former meninger og ideer fra menneskene og samfunnet rundt oss. Fra ledere, media, familie, venner osv.
Vi skal absolutt ha respekt for spørsmål knyttet til liv og evighet. Og respekt for ulike svar og overbevisninger. Likevel er det ikke rett at den ikke-religøse bare skal kunne skyve forklaringsproblemet over på den religiøse. Den ikke-religiøse og den religiøse har begge ansvar for å undersøke bevisene og søke svar – og kunne gi en forklaring på sin overbevisning. For til sist ender de begge opp med å feste sin lit til noe. Derfor hviler ateisme like mye på tro som teisme. Forskjellen ligger i hva eller hvem en fester denne troen til – i bunn og grunn om mennesket og dette livet er alt som er.
En Playstation 4 eller en iPhone 6 kan ikke forklare seg selv. Kan mennesket forklare mennesket?