Hamstrer gode fortellinger

ARTIKKEL: Som erfaren forkynner har Asbjørn Kvalbein mange gode tips til forberedelse. 

– Som type er jeg nok en lærer eller underviser som samtidig liker å fortelle historier. Det får følger for hvordan jeg forbereder meg, sier mannen som har et sitatkartotek på mer enn 20 000 gode sitater.

– De var stort sett samlet inn før internetts tid. I dag bruker jeg nettbaserte prekenverktøy, og googler en del etter gode historier og sitater.

Fortellingene er imdlertid ikke første stopp når Asbjørn skal forberede seg. Bibelen får sette retning.

– Jeg bruker å få ro for en tekst fra Bibelen. Også når jeg får oppgitt et emne er jeg opptatt av å knytte en bibeltekst til det.

Denne helgen er temaet «Gå ut». Asbjørn, som besitter en mastergrad i kommunikasjon i tillegg til teologistudier, er en meget strukturert forkynner.

– Jeg kopierer bibelteksten inn i en arbeidsfil som blir mitt notatark. Så arbeider jeg med teksten slik at jeg kan lage en parafrase, en friere forklaring av den. Jeg bruker å lete etter spenningene i teksten, fordi disse levendegjør budskapet for tilhørerne. Som regel er spenningene å finne mellom Jesus og tilhørerne, Jesus og oss eller Bibelens idealer og våre idealer.

Som kommunikator er Asbjørn opptatt av målgruppe.

 

– Jeg forsøker å leve meg inn i hvordan målgruppen tenker, hva de er opptatt av. Jeg kan selvsagt ikke tenke på alle på en gang. Man må bestemme seg for noen. Hvilken hverdagsproblemer er de opptatt av? Hvordan tenker de? 

 

Nærhet til tilhørerne er blant hans viktigste idealer. Så het også den første andaktsboken han gav ut «Nærmere». Nærmere menneskene, nærmere teksten og nærmere Gud er stikkordene.

Så kommer fortellingene inn. De henger seg på tematikken fra bibelteksten. Og de 20 000 arkene i kartoteket hans er byttet ut med de millioner som ligger tilgjengelig på nett. Han tenker journalistisk, leter etter poenger og spenninger, og til slutt er de der. Fortellingene, sitatene som hjelper tilhøreren inn i det som skal formidles.

– Akkurat nå abonnerer jeg på et amerikansk nettverktøy, og kommer nok til å sjekke ut andre etter hvert.

Her finner Asbjørn andres taler, illustrasjoner og utlegninger av bibeltekster. En ny ryddejobb begynner.

– Jeg leser veldig raskt gjennom, og det som er interessant klipper jeg inn i rotearket som jeg har på datamaskinen.

De som kjenner Asbjørn er ikke overrasket over at alt skjer digitalt. Som webpastor i Norea forholder han seg hele tiden til sosiale medier, og publiserer mye på nett. Og han bruker som regel alltid en lysbildepresentasjon, eller powerpoint som det er blitt hetende.

– Nå renskriver jeg manus og limer dette avsnitt for avsnitt inn i presentasjonsvisningen. Det gjør at jeg har notatene foran meg når jeg forkynner, samtidig som det blir enkelt å skrive inn de punktene som tilhørerne får se. Bibelteksten får alltid plass, sammen med noen stikkord for hvert avsnitt. Jeg har lagt merke til at både unge og eldre liker å ha noe å se på underveis.

For webpastoren stanser ikke oppdraget når talen er holdt. Da skal det spilles inn i studio, slik at tilhørerne kan bli flere.

 

– Ved å lese inn talene får jeg brukt det overfor flere. Ved at jeg tenker multimedialt kan det bli både korte og lengre program ut av historiene og arbeidet jeg har lagt ned i en slik undervisningsbolk, forklarer han. 

 

En forkynner trenger ikke ha flere enn to-tre tema i løpet av et år, mener Asbjørn. Ved å «leve i temaet» får han stadig flere impulser og undertema. For et års tid siden fikk han høre noe som har arbeidet i ham siden. Mens det snakkes mye om misjonsarbeid, forkynnes det for lite til misjon, ble det sagt. Helgens forkynnelse er resultatet av lang tids grubling over dette.

Asbjørn Kvalbein nærbilde
Asbjørn Kvalbein. Foto: Norea

– Jeg begynte å se på ordene «Gå ut». De finnes både i det gamle testamentet og det nye. Som en rød tråd følger også de betryggende ordene «Jeg er med». Og det blir sagt til mennesker som kjenner på egne begrensninger, som Gideon, Ester, Paulus og apostlene ellers, forteller han.

Underveis la han merke til Jesu befaling om å gå ut og bære frukt.

– Det er jo en selvmotsigelse. For å bære frukt må man stå i ro. Jeg tror dette paradokset skal vise oss at det er ikke vi som skal få det til. Vår oppgave er å være i bevegelse ut til folk. Vi må ikke nødvendigvis krysse landegrenser, men slik Filip ved å holde seg i nærheten av den etiopiske hoffmannen fikk bære stor frukt, kan vi også gjøre det ved å gå i ferdige oppgaver der vi er.

Foran en preken ber Asbjørn alltid om ledelse. Og han tror Den hellige ånd er til stede i forberedelser og gjennomføring.

– Ja, det tror jeg. Ofte ber jeg om å bli ledet til et eller annet anliggende, noe å legge på folket. Wisløff sa at man bør ha en hovedtanke i det man skal ha sagt, slik at det blir lett for folk å svare når de får spørsmålet rundt middagsbordet om hva predikanten talte om.

– Det største er å få forkynne om Jesu nåde som dekker over våre skrøpeligheter. Ønsket for forkynnelsen er at tilhørerne skal sitte igjen med håp, glede og mot til å gå videre i livet, sier reisende predikant, wepastor og kommunikasjonsekspert Asbjørn Kvalbein.

 

– Eivind Algrøy, journalist i Dagen 

Se også saken «God kommunikasjon», basert på boken God kommunikasjon, av Asbjørn Kvalbein 

Les mer fra Asbjørn Kvalbein på: webpastoren.no