«Lei av å vente? Vår julegave kan åpnes før jul!» Reklamen vet å finne våre svake punkt. Hvem får ikke lyst å åpne gaver midt i ventetiden!
Når vi tenker etter, så er det faktisk slik det er med selveste Julegaven! I adventstiden venter vi jo på å minnes hva som skjedde den første jula. Da Han som skulle komme, virkelig kom!
Men mer enn det. Han som kom der og da, kommer daglig til alle som vil ha med han å gjøre. «Ikke Jesus selv, da, men Den hellige ånd», for å sitere førsteklassingen Benjamin.
Før sin død, beroliget Jesus disiplene sine med løftet om at de ikke skulle bli igjen som foreldreløse barn. Han skulle komme til dem, ved Talsmannen, Den hellige ånd. Med trøst og oppmuntring, tukt og veiledning, kraft og fred.
«Immanuel – Gud med oss», var da også ett av navnene på den nyfødte. Oppfyllelsen av den kjente profetien fra Jesaja 7 er grensesprengende. «…og hun skal gi ham navnet Immanuel.» Tenk Skaperen identifiserer seg med skapningen!
Gud ble en av oss da Jesus ble født i Betlehem. Ikke som i sangstrofen «What if God was one of us? Just a slob like one of us?» Men en som delte våre kår, uten å dele vår synd. Bare slik kunne han ta på seg vår synd – og møte oss med nåde.
Jesus er fremdeles Immanuel – Gud med oss! Og daglig kommer han med den ultimate gaven: sin fred.
Denne andakten er også publisert i avisen Fædrelandsvennen som en del av en andaktsrekke for første uken i advent 2017.