Håpets anker

 
«Hadde jeg bare vært der», kan noen hver tenke i møte med det ubegripelige påskebudskapet. Det samme sa den grundige Tomas, som ikke var på plass da resten av disiplene møtte den oppståtte Jesus. Men tenk, han fikk en ny sjanse! Tvil ble vendt til tro, og Tomas utbrøt: «Min Herre og min Gud!» 

Når vi enda en gang går inn i Eyvind Skeies sangskatt, inviteres også vi til å møte den oppståtte Frelseren, der håpet er forankret:


Midt i en verden full av tvil,
av sorg og gråt og blod,
står korsets tegn og roper ut
at himmelen er god.
På korset henger Jesus Krist
og dør mens sol går ned.
Så drar han gjennom dødens dal
med lys og håp og fred.

Den tredje dagen står han opp,
vår Frelser og vår bror,
så går han stille rundt til oss
som tviler og som tror.
Han kommer fra det dunkle sted
hvor dødens skygger er,
men lyset stråler fra hans blikk,
og nå er Jesus her.

«Kom hit, min venn», han hvisker mildt,
«kjenn merker på min hud!
Jeg døde og stod opp igjen,
for jeg er livets Gud.
Jeg døde og stod opp for deg,»
han sier med et smil.
Da kaster jeg meg ned for ham
med all min tro og tvil. 




Andakten er en del av en andaktsrekke også publisert i avisen Fædrelandsvennen, som er knyttet til uken før påske.