AKTUALISERING: Et sitat fra Jose Mourinho aktualiserer noe av det mest sentrale i det kristne liv. Kallet til tro og tillit. Adam og Eva prøvde å bli guder i egne liv i Eden. Og det er på mange måter det vi alle prøver på i våre liv. Vi har byttet ut tillit med kontroll.
«De kan si: ‘Jeg gjør dette fordi han sier at jeg skal gjøre det og det må jeg rette meg etter.’ Jeg foretrekker at de sier: ‘Jeg har så stor tro på ham, og stoler så mye på ham at jeg vil gjøre alt han ber meg om.’» (Jose Mourinho)
Nøkkelord: Tro, tillit, kontroll, synd, fristelser
Bakgrunn
Sitatet er hentet fra fotballmanageren Jose Mourniho sin nylig utgitte selvbiografi. For dere som ikke kjenner til han, er det er ikke en overdrivelse å si at Mourinho er en veldig karismatisk og dyktig trener. Han har vunnet det meste som går an å vinne med de klubbene han har trent. Og da han ga seg som manager for den italienske klubben Inter, gråt flere av spillerne åpenlyst. De var utrøstelige, som om de hadde mistet noen i sin egen familie.
Sitatet ovenfor betegner det sentrale i Mourinho sin trenerfilosfi: Spillerne må troen. Han mener at det beste lederskapet er der hvor spillerne ikke respekteren han fordi han er leder, men heller at fordi de respekterer han, lar de seg lede.
Mourinho er ikke ute etter å kontollere spillerne sine, men forsøker å vise dem at han er tilliten verdig, så de ønsker å gjøre det han vil. Mourinho har ikke funnet opp kruttet på ny her. Han har rett og slett lånt fra en eldgammel idè…
Vi ser det først gjennom Guds bud til menneskene i Eden; Gud ber Adam og Eva om èn ting: Ikke spis av det ene treet (1.Mos 2,17).
Guds intensjon med budet er ikke å skape frykt. Gud har ingen interesse av å presse Adam og Eva til gjøre det han vil. Gud har ingen glede i tvang. Det han ber Adam og Eva om er tillit.
Gud ber menneskene om å stole på ham på grunnlag av det de vet. De vet ikke vet om alle ting og forstår kanskje ikke helt alle grunnene til det Gud ber dem om. Men Adam og Eva visste mer enn nok om den gode Guden de fikk leve så tett på, at de ikke hadde noen grunn til å tvile på ham og svikte ham. Likevel gjorde de det.
(Her kan en også se på slangens rolle som frister og løgner. Og en kan spørre seg hvorfor Eva skulle tro på en stemme hun aldri før hadde hørt og og som hun ikke kjente.)
Forslag
Sitatet fra Mourinho aktualiserer noe av det mest sentrale i det kristne liv. Kallet til tro og tillit. Adam og Eva prøvde å bli guder i egne liv i Eden. Og det er på mange måter det vi alle prøver på i våre liv. Vi har byttet ut tillit med kontroll.
Vi er blitt kontrollfreaker. Vi vil vite hva framtida bringer. Timeplaner, faste avtaler, rutiner gir oss en følelse av at vi kjenner, og til en viss grad kan kontrollere framtida. Og da kommer trygghetsfølelsen. Vi kan endre og avlyse avtaler om det passer oss best. Poenget er at vi har kontrollen. Og for all del – det er ikke noe galt med dette i seg selv, det er til og med viktig å ha kontroll i mange tilfeller.
Problemet er at vi tar vårt kontrollbehov med inn i vårt møte med Gud. Vi vil regulere og stille krav, komme med forbehold og unnskyldninger når det passer oss best. Det går ikke. Gud ber oss om èn ting; om å stole på ham, slippe taket i vår følte kontroll over livet og la ham være Herre over stort og smått.
Spørsmål
Hva beskriver ditt Gudsforhold best? Kontroll eller tillit?
Hvordan kan det ha seg at vi ikke stoler på Gud?
Hvordan kan vår tillit til Gud øke?
Bibelvers
1.Mos 1,31 (Alt Gud skapte var overmåte godt)
1.Mos 2,17 (Budet om ikke å spise av treet)
(1.Mos 3,1.7 – Syndefallet, slangens rolle)
Av Eivind Bø, redaktør for snakkomtro.no (første gang publisert, 02.09.13)