«Forstår ikke hvor dagene blir av! Påske allerede – det var jo nettopp jul!»
Replikken falt nylig. Kanskje det like gjerne kunne vært du som ble sitert? Vi er jo mange som kjenner oss igjen i denne følelsen av at tiden flyr. Sangstrofen «Og jula varer helt til påske» føles på et vis reell.
Ja, hverdagen har tatt over for høytiden. Men hva om vi nettopp nå stanser litt opp ved forholdet mellom jula og påsken? Uten jula som bakteppe, gir jo ikke påskebudskapet mening. Og uten påskebudskapet, tømmes jula for sitt egentlige innhold. Som vi synger i en av våre mange vakre julesanger: «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.»
Barnet i krybben og mannen på korset er jo en og samme person: Guds Sønn – Frelseren. Fredsbudskapet som englene sang om julenatt, ville bare vært tomme fraser uten Jesu død og oppstandelse. På Golgata skaptes freden med stor F!
«Du ser kanskje Jesus som barnet i krybben, og hyrder på marken og vismenn på kne.
Med stjerner som stråler og engler som synger, gir stemningsfull glede og budskap om fred.
Men har du sett Jesus som lider på korset, som soner for din skyld, som lindrer din nød.
Og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv og seier over død.»
Andakten er en del av en andaktsrekke tidligere publisert i avisen Fædrelandsvennen, som er knyttet til uken etter påske. Du finner flere andakter her.