ANDAKT: Det er ikke vanskelig å finne noen som har problemer med å svelge GT. Men er GT så fjernt fra vår virkelighet som det kan se ut som?
«I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.» (Dom.21, 25)
Et typisk «Min tro» intervju i pressen, lar ofte en personlighet komme til orde som sier at Jesus, sånn rent historisk, var et fint menneske. Store deler av NT er ok. Men GT? Nei, der går grensen.
Oppfordring til krig og blodsutgytelse, kvinneforakt og sære regler, det finner man i GT, og ingenting av dette passer i dag. Journalisten vil i de fleste tilfeller ikke spør hvor mye vedkommende egentlig har studert GT, men heller la intervju-objektet utdype med å fortelle om hvor utrolig spesiell troen hans, eller hennes, er. Akkurat denne troen kan ikke puttes i noen bås. Den kan slett ikke begrenses av formelle rammer. Den er helt unik og svært personlig.
Vi kan nesten høre et lite hint om at noen med en så spesiell og udefinerbar tro, også må være tilsvarende spesiell og udefinerbar som person. Det ville jo i så fall passe bra i et individualistisk Vesten, hvor det gjelder å være absolutt seg selv og på ingen måte noen blek kopi av andre.
Sjansen er stor for at den unike og personlige troen vi hører om, ikke har en klar og logisk indre sammenheng, eller nødvendigvis harmonerer med den ytre virkeligheten. Sjansen er stor for at «min tro» passer som hånd i hanske til «mine behov, mine drømmer og min fornuftige innsikt akkurat nå». «Min tro» har ofte den som tror, i sentrum. Det man tror på, er mer ullent.
Dine valg, din personlighet
Dommernes bok er et godt eksempel på en bibeldel som kan være problematisk å godta som «inspirert av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet». (2. Tim. 3,16).
En god start når man skal lese Dommerne, kan imidlertid være å begynne bakfra. I aller siste vers finner vi den underliggende forklaringen på bokas innhold med alle dens grusomheter og tragedier: «Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne».
Men er ikke dette oppskriften på det gode liv? Les Psykologen hjelper deg-spalten, eller se kjendis-intervjuet, og enigheten er stor om veien til det gode liv: Gjør det som er rett for deg. Enten det gjelder din tro, ditt mobil-abonnement, eller ditt arbeidsliv. Valgmulighetene er uendelige, og den eneste regelen som gjelder, er at ingen regler gjelder. Vi har fritt skolevalg, fritt sykehusvalg og fritt partnervalg. Dine valg uttrykker din personlighet, og din personlighet må ingen angripe. Slik lyder den uskrevne moralnorm for gode nordmenn i dag. Tenker vi virkelig helt annerledes i dag enn de menneskene som levde på dommernes tid?
Hjemmelaget tro
Hvis vi leser gjennom Dommernes bok, vil vi se at Guds folk egentlig var svært religiøse, men de valgte selv på hvilken måte. De fulgte ikke Guds bud og veiledning. De lot hedensk innflytelse fra folkeslag omkring seg prege alle livsområder. De satte sammen en hjemmelaget og personlig tro, og Guds velsignelse ble snart erstattet med kaos, forvirring og ødeleggelse. I praksis tilba folket sin egen fornuft og egne ønsker, ikke Gud den allmektige. De hadde mye tro, men ikke sann gudstro.
Selvstendighet er en flott egenskap, men bare innenfor Guds rammeverk. I Dommerne 17 fortelles det om hvordan en mann ved navn Mika ordnet seg med husguder og egen prest. Ofring og tilbedelse skulle egentlig skje i tabernaklet eller på steder utvalgt av Gud. Dette for å hindre at Guds lov ble forandret eller slurvet med over tid.
Mika hyret inn en ung levitt på vandring, som sin private prest. Han var antagelig uten inntekt fordi folket ikke lenger ofret det de skulle slik at prestene kunne leve av det. Hos Mika ser vi frafallet hos mannen i gata. Levitten på sin side, demonstrerer hvordan også de åndelige lederne i samfunnet hadde mistet respekten for Gud. Som nyansatt hus-prest hos Mika, godtok levitten en gudstjeneste som ikke var etter Guds vilje. Han lot seg kjøpe av fast lønn og en behagelig stilling.
Dommernes bok forteller hvordan Guds folk gang på gang faller fra, for deretter å rope på Ham når alt går galt. Gud er tålmodig og reiser opp stadig nye redningsmenn som kan befri Israel fra fiender. Men den farligste fienden var folkets troløse hjerter og fra slike var det bare én som kunne berge dem en gang for alle. Redningsmannens identitet var enda ukjent på dommernes tid, men vi kan kjenne ham. Jesus Kristus er den eneste som kan befri oss fra våre troløse hjerter også i dag.
Andakten stod først på trykk i Utsyn 11.04.14.