I neste uke har den norske dramaserien Nudes premiere på NRK. Her møter vi tre ungdommer som alle opplever at pikant bildemateriale kommer på avveie, og de smertefulle konsekvensene som følger. Tittelen spiller på slangordet for nakenbilder, som deles både frivillig, under press og uten at den på bildet vet det.
I de tre første episodene er det videregåendeeleven Sofia vi møter. På en fest havner hun til sengs med en gutt, men noen har gjemt seg i nærheten og filmer det hele. Ikke nok med det, filmen blir publisert på nett og Sofia må gå på skolen vel vitende om at hun er alles samtaleemne. Telefonen oversvømmes av slibrige meldinger og nedsettende kommentarer, og medelever øker krenkelsen ved å ta seg uanstendige friheter.
Dette glimtet inn i både ungdomskulturen og i noen av de mørkeste sidene ved sosiale medier bringer ikke noe nytt. Det er da også viktig å huske på at de aller fleste aldri kommer opp i slike situasjoner. Men for dem det rammer, er det så skambelagt at mange aldri spør om hjelp fra voksne. Sofia vender seg også bort fra sin far og prøver å håndtere floken selv.
Sofia er usikker på hvilket ansvar hun selv har oppi det hele. Er dette fortjent? I tillegg til dommen fra seg selv og omgivelsene, opplever hun en sterk ensomhet. Hvem kan hun stole på? Hvem tror på henne?
Vi kan peke på flere årsaker til hvorfor det er så mange som lar seg friste både til å sende og til å be om nakenbilder eller videoer, eller til å bruke dem til å tråkke på andre. På overflaten kan det handle om usikkerhet, behov for å hevde seg, kroppspress, misforståelser, hevn, dårlig vurderingsevne og liten innsikt i konsekvensene, i tillegg til mulighetene for anonymitet. Det har skjedd noe med refleksjonen i en tid der alt går i et tastetrykks hastighet.
Men forklaringen kan ikke stoppe der, på det overfladiske. Av de mange underliggende årsakene kan vi her trekke frem to som peker seg ut fra et kristent perspektiv.
For det første relaterer fenomenet nudes til så godt som alle de menneskelige lastene pave Gregor I den store tegnet opp: hovmod, grådighet, begjær, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap. Paven påpekte disse alt på 500-tallet. I dag kjenner vi også til effekten av den umiddelbare emosjonelle og hormonelle belønningen deling av nudes gir. Kan vi i møte med disse utfordringene løfte frem lastenes motstykke, dydene? Tålmodighet, måtehold og barmhjertighet er høyaktuelt her.
For det andre har dagens mennesker i stor grad mistet perspektivet på sin egen verdi. Vi trenger å minnes om salmistens budskap, at vi er skapt lite lavere enn Gud og er herre over Hans verk (Sal 8). Når man verdsetter kroppen på linje med resten av naturen, er det ingen grunn til å behandle den som noe hellig – verken sin egen
eller andres. Dersom man tenker at kroppen er utelukkende natur, kan det høyeste målet bli å følge kroppens følte behov. Men nettopp gjennom behovet for å føle seg verdifull peker Sofia i Nudes på at vi er langt mer enn bare hormoner og celler.
Den ferske e-boken In Whose Image, som er skrevet for ungdom, tar på alvor at også unge kristne lever med et stort press i forhold til disse spørsmålene. Forfatter John Murray har brukt The Barna Institutes nye forskning på ungdom og disippelskap til å sortere ut seks viktige spørsmål for å hjelpe ungdom til å bedre forstå seg selv og andre som skapt i Guds bilde.
De to første er særlig relevante her:
1. Hvem er jeg? Jo, jeg er skapt av Gud på underfullt vis (Sal 139). Vi kan hjelpe ungdommer til å ta blikket vekk fra seg selv ved å fokusere på dette.
2. Hvordan påvirker mediene meg? Vi kan hjelpe ungdommer til å forstå hvilket syn på mennesket som ligger under det mediene formidler og hvordan budskapene treffer vår sårbarhet.
I fortellingen om Sofia ser vi til slutt at også avsenderen strever med sin verdi og sin ensomhet. Motstykket til «nudes» er øyekontakt. Når vi ser hverandre inn i øynene, er det langt vanskeligere å være hovmodig, grådig og hevngjerrig overfor hverandre. Da blir det også ekstra sterkt at den Gud som virkelig kjenner oss, ønsker å få «la sitt ansikt lyse over oss» med nåde og fred.
Artikkelen er også publisert som Kulturnotat i avisen Dagen.
