TIPS: Å være bevisst på hva som påvirker kommunikasjon, er begynnelsen på god formidling. Her får du noen konkrete råd til deg som formidler.
Vi ønsker vel alltid at det skal være mest mulig samsvar mellom det vi mener å si, og det som tilhørerne oppfatter. Men enten vi skal holde en andakt eller bare snakke sammen to og to, er det som regel noe som forstyrrer kommunikasjonen litt. Alt det jeg som avsender ikke hadde ment å formidle, men som likevel oppfattes av mottakeren, kaller vi støy.
Kan vi forebygge støy?
Teknisk støy kan vi langt på vei forebygge ved å sjekke at mikrofon og datautstyr virker som det skal. Psykologisk støy handler om hva mottakeren opplever og tenker, og det kan vi bare til en viss grad forebygge.
Vi kan ikke gjøre noe med opplevelsene og sinnsstemningen folk allerede har før de kommer for å høre på en tale eller andakt. Men formidleren kan være bevisst på hvordan han eller hun selv fremstår og bruker seg selv i formidlingen.
Les om betydningen av ansiktsuttrykk, øyekontakt, gestikulasjon og stemmebruk her.
Integritet
Integritet er viktig. Hvem er du? Hvilket inntrykk har folk av deg når du ikke står foran en forsamling? Skal du for eksempel snakke om Guds uendelige nåde og tilgivelse, bør du tenke gjennom ditt eget forhold til disse begrepene. Er du en som praktiserer raus tilgivelse? En som viser forståelse og gjerne gir folk en ny sjanse, selv om de ikke fortjener det?
«Forkynnere og ledere er også bare mennesker», sies det ofte. Det betyr at vi ikke kan forvente at de skal være perfekte. Men vi kan likevel forvente at en som skal være leder for andre, prøver å leve ærlig i forhold til seg selv, andre mennesker og Gud.
«Du er skikkelig fordømmende», er det en som sier til den katolske Fader James i filmen Calvary (2014). «Ja, jeg vet at jeg er fordømmende, men jeg prøver og ikke være det» svarer han rolig tilbake. Fader James kjenner seg selv og er ærlig, men vennlig i møte med menneskene rundt seg.
Sosial tilhørighet
Det er ingen motsetning mellom å leve ærlig og være seg selv, og å ta hensyn til andres tolkning av deg! De som skal høre på andakten din, vil vurdere klærne dine, sveisen din, ordbruken og dialekten. De vil automatisk prøve å finne ut hva som er forskjellig fra dem selv, og hva som er likt. De vil være oppmerksomme på ytre ting som virker støtende, antyder overlegenhet eller bare er helt malplassert. For å si det enkelt: Det er fint å være annerledes, men det er ikke ønskelig å støte noen eller distrahere tilhørerne.
Et eksempel: Du skal ha en appell i en menighet med mange innvandrere, blant annet flere tidligere muslimer. Hvis du er jente, stiller du helst ikke opp med kort skjørt og dyp utringing.
Utfordrende påkledning er for øvrig ikke klokt uansett hvor du skal opp på podiet og formidle et kristent budskap. Dyp utringing skaper psykologisk støy i minst halve befolkningen over hele kloden.
En som har testet ut hva psykologisk støy gjør med budskapet, er Eyvind Volle (25) fra Eidsnes på Sunnmøre. Han prøvde seg med bukkeskjegg og langt hår på vestlandske bedehus. (Se artikkel i Dagen her). Slik beskriver han sine erfaringer: «Jeg husker at jeg var sent ute til et møte, og kom i full fart inn på bedehuset, kanskje litt vill i blikket. Ute på gangen møtte jeg en eldre dame, og hun nærmest lettet fra gulvet (…). Jeg mente at bedehuset trengte å møte folk som var annerledes, og de kunne øve på meg. Men til slutt måtte jeg klippe både hår og skjegg, for jeg opplevde at dette forstyrret for budskapet i min forkynnelse.»
Følelser og troverdighet
Er du begeistret for det du sier? Tror du på det? Tilhørerne vil alltid merke hvilke følelser du selv har til det budskapet du deler. Selv om du har en stillferdig natur, kan det likevel merkes om du er begeistret eller likegyldig til det du sier. Vær deg selv, men prøv aldri å si noe du ikke tror på!