Bjørn Are Davidsen, rådgiver i tankesmien Skaperkraft
Det finnes større fans av Jordan Peterson enn meg, men det er lett å la seg fascinere når temaet er Bibelen. Hans seneste grep er ikke mindre interessant: Et bredt panel dykker ned i tekster, i første omgang Andre Mosebok, Exodus.
Når en i panelet er Gregg Hurwitz, kan man nesten glemme at det ikke er kvinner med. For hvor ofte slipper en tegneserieforfatter til i en samtale om Bibelen med filosofer og teologer?
Jeg vet ikke hvor mange predikanter som leser Batman, men mistenker at det er et mindretall. I hvert fall er populærkultur sjelden i pensumbøker på teologi. Mange vegrer seg for å lære noe av Peterson, men kanskje bør man i det minste gjøre det her.
For skal vi forstå hvordan unge og atskillig eldre tenker i dag, er populærkulturen stedet å gå, i bredden fra dataspill til musikk, sosiale media og TV-serier.
Når Hurwitz får slippe til, er det nok likevel ikke bare fordi han har laget noen av de beste fortellingene om Batman. Kanskje er det enda viktigere at han på 90-tallet var en av Petersons studenter på Harvard, noe som gjenspeiles i flere bestselgende thrillere og tegneserier.
Og Hurwitz er ikke hvem som helst. Han har mastergrad i Shakespeares tragedier. Han har vært gjesteforeleser ved både UCLA og Harvard. Det hører med å nevne at han er oversatt til 28 språk, nominert flere ganger til årets bok, og skrev og produserte andre sesong av TV-serien V.
Det er lett å bli nedslått av populærkultur. Dette går ikke bare på mengden av vold eller overfladiske relasjoner, lettvinte løsninger og store hull i plottet. Lenge har mye handlet om å ta valg og følge hjertet, ikke om å studere, reflektere og analysere konsekvenser. Blir følelser styrende, kommer fakta i annen rekke, enten de handler om politikk eller etikk.
Dette har forsterket en relativistisk kultur der svært mye går, så lenge man ikke skader andre. Eller hvert fall ikke mente å gjøre det.
For det er intensjonen og valget som teller, ikke resultatet. Bortsett fra hvor mange likes og hjerter jeg får.
Dermed har det vært godt å se gjennomslaget for dypere verker som Tolkiens Ringenes Herre og mer direkte kristne fortellinger som Narnia-bøkene. Det samme gjelder Harry Potter, som både er populær, har dybde i flere nivåer – og til tider sterk kristen symbolikk.
Men disse begynner å bli noen år gamle. Dermed kan det være grunn til å se på nyere fortellinger. Og her er det selvsagt mange flere enn Hurwitz på banen. Skal man se kirken utenfra, er serier som Game of Thrones og His Dark Material interessante. Her er det ikke bare strenge og moralistiske religioner med tendenser til inkvisisjon og teokrati, men også forsøk på mer direkte paralleller som i Carnival Row.
For hva er det fremste symbolet i alle religiøse rom, når religionens grunnlegger ble hengt?
Vi forbinder galger med noe fryktelig, og skvetter mer av å se dem i alle rom, for ikke å si som smykker, enn vi skvetter av kors. Kors er blitt noe trivielt. Vi trenger en vekker for å forstå hvor revolusjonerende det er at universets skaper og Herre lot seg fornedre som en forsvarsløs forbryter og ga sitt liv for oss på et kors.
Slik Tom Holland viser i Dominion var det nettopp forståelsen av Jesus på korset som mer enn noe snudde opp ned på selve verdisystemet. I stedet for å sette den sterkeste høyest, ære og makt, ble idealet den som ofret seg for andre.
Hva så med Hurwitz. Er det noe interessant å lære av … Batman?
Mange ser på tegneserier som noe trivielt, billig og lettlest. Og sånt mangler ikke, akkurat som for andre kunstformer, fra TV til romaner. Men Batman er ikke trivielt. Dette har lenge vært en svært så dramatisk horrorserie, med groteske skikkelser og moralske dilemmaer. Mye av dette er godt kjent fra filmene, men tegneseriene gir større dybde og et bredere lerret av brutale og bisarre bipersoner.
Samlingen The Dark Knight vol. 2: Cycle of Violence er kanskje den beste av Hurwitz´ fortellinger. Luften i storbyen Gotham forgiftes av den bokstavelig talt skrekkinngytende Scarecrow. Fugleskremslet nøyer seg ikke med å skremme folk fra sans og samling, de skal også ut av historien.
Og det er for knapp tid til å konstruere en motgift i laboratoriet, uansett hvor mye forskerne prøver.
Batman kommer på at han har vært utsatt for giften før. Dermed har han utviklet antistoffer. Løsningen er å tappe blodet og fortynne det over hele byen. Dette svekker Batman mer og mer – og mer. Dilemmaet er sterkt og klart: Må Batman gi sitt liv for å redde Gotham?
Vi er kort sagt midt i kjernen av evangeliet: Det er blodet som frelser.
Det varierer hvor mange som leser slike serier, men de kaster lys over sentrale sider. Vi kan gjengi dem fra prekestolen. De kan inspirere oss til å lage andre fortellinger som kan belyse livet, evangeliet og kristen tro.
Populærkultur er ikke egnet til alt. Den er sjelden på nivå med Ibsen eller Shakespeare. Men i all sin bredde og mangfold treffer den bedre folk flest.
Populærkultur sier noe om hva mange tror i dag, og kommer til å tro i fremtiden. Kommer troen av budskapet, trenger vi flere kristne på banen.
Artikkelen stod på trykk i avisen Dagen onsdag 16. august 2023. Gjengis med tillatelse.