I møte med dagens sekulære selvfølgeligheter trenger vi å bygge en sterk apologetisk kultur i våre kristne fellesskap.
Martin Luther spurte etter en nådig Gud. I dag spør vesteuropeere flest om Bibelens Gud faktisk eksisterer. Kontrasten mellom reformasjonens kultursituasjon og vår egen er slående.
Men hvorfor er en slik sekulær holdning så utbredt i vår kultur?
Den 31. oktober 2017 vil det være 500 år siden Luther offentliggjorde sine teser. Men markeringen av jubileet begynte allerede i år, med pavens historiske besøk hos Svenska Kyrkan på reformasjonsdagen 31. oktober. Selv i vår sekulære nyhetskultur, ble den felles gudstjenesten i Lund og den felles uttalelsen fra de to kirkene toppsak på NRK Dagsrevyen.
Det er fortsatt dype teologiske forskjeller mellom klassisk katolsk tro og klassisk reformatorisk tro. Men mye står vi sammen om, ikke minst det å utfordre dype sekulære holdninger som vil påvirke oss alle i vår tid.
Her har vi alle mye å hente fra den siste boka til den kjente amerikanske pastoren og forfatteren Tim Keller. I Making Sense of God: An Invitation to the Skeptic utforsker han på en klargjørende måte vår kulturs sekulære selvfølgeligheter.
Keller har selv vært misjonær blant skeptikere på Manhattan helt siden 1989. Etter en krevende begynnelse, har Redeemer Presbyterian Church vokst til å bli en av New Yorks mest kjente evangeliske kirker. I dag er Keller kjent verden over gjennom sin forkynnelse og sitt forfatterskap, samt gjennom en målrettet menighetsplanting.
Gjennomslaget som forfatter kom med The Reason for God i 2008. Boka, som på norsk har tittelen Gud? Kristen tro møter moderne skepsis, var på bestselgerlisten til New York Times. Keller argumenterer her for Bibelens Gud og Bibelens Jesus, med en slik litterær kvalitet at han ble omtalt som «C. S. Lewis for vår tid».
Med sin nyeste bok tar Keller et par steg tilbake og reflekterer over hvorfor så mange mennesker i Vesten i dag ikke er åpne for å lytte til argumentene for kristen tro – og hvorfor mange kristne blir usikre i sin tro. Han mener at mye av svaret ligger i utbredte, delvis skjulte sekulære holdninger som fungerer som sekulære selvfølgeligheter i vår vestlige kultur. Disse formidles først og fremst gjennom fortellinger i populærkulturen og påstander i sosiale medier.
Forfatteren gir flere viktige eksempler på sekulære holdninger som ligger under overflaten i mange av mediebudskapene rundt oss. Alle er høyst gjenkjennelige fra norsk mediehverdag, slik som eksempelvis i de aktuelle TV-seriene Skam og Nobel.
En utbedt halvsannhet er at vi ikke trenger å tro på Gud for å leve et godt liv med mening og håp. Det stemmer jo at det ikke er nødvendig å tro på Gud for å ha et meningsfullt liv. Men, som Paulus så treffende uttrykte det i Lystra: Det er Gud som «gir glede i hjertet» til alle, uavhengig av tro.
Parallelt med dette peker Keller på holdningen at vi ikke trenger å tro på Gud for å ha et grunnlag for moral og menneskerettigheter. Igjen er dette en halvsannhet. Det er jo fullt mulig å ha en god moral uten å tro på Gud. Men uten Gud, finnes det ikke grunnlag for noen absolutt moral.
Individualismen preger flere av de andre utbredte holdningene som Keller løfter fram. «Du bør være fri til å leve slik du føler for, så lenge det ikke skader andre.» «Du finner deg selv når du er sann i møte med dine dypeste drømmer og begjær.» Slike holdninger er ikke bare ubibelske, men i realiteten også selvødeleggende.
Under det hele ligger så holdningen at det finnes få eller ingen argumenter for at Gud finnes eller at kristen tro er sann. Her spiller særlig et misforstått syn på forholdet mellom vitenskap, fornuft og kristen tro en avgjørende rolle. Luthers spørsmål om en nådig Gud er altså utenfor horisonten for folk flest.
I møte med dagens sekulære selvfølgeligheter trenger vi å bygge en sterk apologetisk kultur i våre kristne fellesskap. Både for å gjenreise trygghet i eget trosliv, og frimodighet til å dele troen på en nådig Gud. Dette er da også hovedbudskapet i kollega Stefan Gustavssons nye bok Trenger troen forsvares. En programerklæring for kristen apologetikk. Og derfor har vi i Damaris Norge også lagt vekt på et mangfold av apologetiske ressurser på våre nye ressurssider for kristne grunnskoler og kristne videregående skoler.
Artikkelen er også publisert som Kulturnotat i avisen Dagen