Har du tenkt på at det snart er førti dager siden vi feiret påske? Kanskje, hvis du er obs på tidsspennet mellom 1. påskedag og Kristi himmelfartsdag som snart venter.

Denne dagen markerer slutten på Jesu jordeliv. En dag som allerede tidlig på 300-tallet kalles festdag i en liturgisk kalender. En dag med et avgjørende budskap som de første disiplene løftet høyt. Hør bare denne kortfattede, urkristne bekjennelsen som vi finner i en av de eldste tekstene i det nye testamentet: 

Samstemt bekjenner vi at gudsfryktens mysterium er stort.
Han ble åpenbart i kjøtt og blod,
rettferdiggjort i Ånden,
sett av engler,
forkynt for folkeslag,
trodd i verden,
tatt opp i herlighet.
(1 Tim 3,16)

For en poesi, og for et budskap! Tatt opp i herlighet! Det var det som skjedde med Jesus førti dager etter påskedagen, mens han velsignet sine disipler. De som var slått av angst etter Jesu død på korset. De som hadde gjemt seg og som tenkte at kvinnene for med løst snakk da de sa at Jesus hadde stått opp. Men som selv møtte den Oppstandne og som hadde fått en rotfestet tro i løpet av de siste førti dagene. En Kristus-tro som forberedte dem til misjonsoppdraget.

Gleden brøt sorgen. Løftet om Ånden brøt savnet. En ny start ventet – disiplene skulle snart få vitne om en fullstendig ny begynnelse, for alle!  



Klikk her for mer om Kristi Himmelfartsdag




Andakten har også vært publisert i Fædrelandsvennen

Relaterte artikler