I januar 1954, kun ett år før hans død, skrev en av historiens mest kjente vitenskapsmenn Albert Einstein et brev til den kristne filosofen Erik Gutkind. I brevet skriver han: ”Ordet ’Gud’ er for meg ingenting mer enn et uttrykk og et produkt av menneskelig svakhet. Bibelen er kun en samling av ærverdige, men veldig primitive myter, som dessuten er veldig barnslige. Ingen tolkning, uansett hvor god, kan endre dette”.[1]
Mange har ulike meninger om Bibelen. Noen vil være enige med Einstein og si at den består av barnslige myter, andre sier at Bibelens budskap og fortellinger har forsørget håp, glede og trøst i vanskelige perioder. Men har vi egentlig noen grunn til å stole på at Bibelen er noe helt annet enn hva Einstein sier; ’primitive, barnslige myter’?
Det finnes mange grunner til å ta hele Bibelen på alvor, men i denne omgang skal vi se særlig på de fire evangeliene. Til tross for noen uenigheter, er ekspertene på Det nye testamentet i all hovedsak enige om at det finnes flere grunner til å mene at evangeliene er historisk troverdige. En måte å besvare dette er et argument som på engelsk ofte blir kalt ’Undesigned Coincidence’. Det er faktisk, så vidt jeg vet, enda ikke blitt skrevet om på norsk, dermed finnes det ikke et norsk uttrykk for det. Jeg velger å kalle det ”utilsiktede sammentreff” og håper du er klar for en norgespremiere!
Hva går argumentet ut på?
Argumentet tar utgangspunkt i en rekke tekster fra evangeliene hvor den samme historien blir skildret i flere evangelier. Vi finner for eksempel korsfestelsen i alle de fire bøkene, men fortellingen er noe ulikt gjengitt. I all hovedsak handler det om at de forskjellige evangeliene utfyller, forklarer og bekrefter hverandre. I de ulike evangeliene kan man se på ørsmå detaljer fra en variant som gir oss en viss informasjon, og sammenlikne dem med detaljer i et av de andre evangeliene som gir annen informasjon. Sammen vil de danne et helhetlig bilde av hva som utspilte seg. Det er nesten litt som når du setter sammen flere og flere biter i et puslespill, etter hvert vil du lettere se hva som er avbildet i puslespillet.
Så hvilke eksempler har vi?
Det finnes svært mange slike eksempler gjennom hele Bibelen. Det er ikke slik at de opptrer kun i én type historier, som for eksempel i mirakelhistorier eller i Jesu taler. Det finnes ingen mønster på hvor disse sammentreffene forekommer, de gjennomsyrer hele Bibelen. La meg gi noen eksempler på bibeltekster fra evangeliene der man finner flere utilsiktede sammentreff.
Jesus metter 5000
Minnene går tilbake til søndagsskolen hvor historien om de to fiskene og fem brødene ble til middag for 5000 menn i tillegg til kvinner og barn ble fortalt. I denne historien kan fort det spektakulære mirakelet dra oppmerksomheten vår bort fra de små, interessante detaljene og variasjonene som vi finner i alle de fire evangeliene som skildrer historien.[2] Her er tre eksempler fra denne bibelfortellingen:
Hvorfor spørre Filip?
Når Jesus får vite at det er mangel på mat, forklarer Johannes-evangeliet at Jesus henvender seg til disippelen Filip for å spørre hvor det er mulig å kjøpe brød.[3] Det at Jesus spør nettopp Filip er kanskje en detalj man ikke gir nevneverdig mye oppmerksomhet når man leser teksten. Men om man tenker over det er det ganske overraskende at Jesus gjør dette. Ville det ikke vært mer naturlig å spørre en av de tre nærmeste disiplene, Peter, Jakob eller Johannes? Judas, som hadde ansvar for pengesekken, er vel også et naturlig alternativ? Faktisk er det slik at dette er den eneste gangen vi kan lese at Jesus henvender seg direkte til Filip. Hvorfor gjorde han det?
Den samme historien finnes også i Lukas-evangeliet. Her kommer det også ny informasjon som ikke blir nevnt i Johannes-evangeliet, nemlig at hendelsen skjedde i byen Betsaida.[4] I Johannes-evangeliet blir utvelgelsen av disiplene skildret allerede i kapittel 1. En interessant detalj dukker opp når Johannes skildrer kallelsen av Filip; nemlig at han var fra Betsaida![5]
Dermed gir det stor mening at Jesus spurte nettopp Filip. Betsaida var Filips hjemby! Om det var noen som visste hvor man kunne kjøpe brød, var det Filip.
”Mange kom og gikk”
Markus skriver også om denne samme hendelsen i kapittel 6 i sitt evangelium. Også han kommer med en interessant liten detalj, han skriver at ”Det var mange som kom og gikk, så de ikke en gang fikk tid til å spise”.[6] Johannes-evangeliet forteller når på året dette skjedde, nemlig at det var rundt jødenes høytid, påsken.[7] Her har vi to ulike detaljer som gir oss informasjon om at mange folk var tilstede, og at dette skjedde rundt påsken.
Josefus, en jødisk historiker som levde fra år 33 til år 100, er kjent for å ha skrevet troverdige historiske tekster som forklarer hendelser, skikker og situasjoner i Romerriket i tiden Jesus levde. Dette skriver Josefus om påsken:
”Opptil 2,7 millioner kunne oppholde seg i Jerusalem under påsken, jødenes fest”[8]
Ikke nok med dette, Josefus beskriver også hvordan mange av jødene tok seg til Jerusalem for å delta i påskefesten. Det dro også mange mennesker fra Galilea, så det var naturlig at veien var travle på denne tiden. [9]
Det gir med andre ord god mening at det var mange folk som kom og gikk gjennom Betsaida slik Markus-evangeliet forteller oss, siden jødenes høytid var nær slik som Johannes forklarer oss.
”Det grønne gresset”
Vi er enda ikke ferdige med utilsiktede sammentreff fra denne historien.
I Markus-evangeliet blir det forklart at Jesus bød alle å sette seg i grupper på det grønne gresset.[10] Det hadde vel strengt tatt ikke utgjort noe stor forskjell for budskapet i teksten dersom Markus kun hadde skrevet at han bød dem om å sette seg på bakken, eller på gresset. Men Markus velger å beskrive at gresset var grønt. Det at over 5000 menn foruten kvinner og barn var tilstede må bety at det var mye gress, og det var grønt!
Vi har allerede vært inne på hvilken årstid denne hendelsen utspiller seg på, nemlig påsken.[11] Forfatter George Ogg har skrevet bøker om omgivelsene rundt Jesus da han gikk på jorden. Ogg skriver dette: ”The grass is not generally green in this region, but it is green in the spring after the winter rains, around the time of passover”.[12]
Det er altså logisk at Markus skildrer at gresset var grønt, ettersom Johannes forklarer oss at hendelsen skjedde rundt den eneste tiden på året hvor gresset faktisk var grønt, slik George Ogg forteller oss.
”Hvem var det som slo deg?”
Vi beveger oss til slutten av Jesu liv for å undersøke noen detaljer som blir skildret i en annen bibelhistorie; nemlig ypperstepresten Kaifas´ avhør av Jesus.[13]
Vaktene som førte Jesus inn til Kaifas var hardhendte mot ham, og Matteus skriver at ”De spyttet ham i ansiktet og slo ham med knyttneven og sa: Spå oss, Messias: hvem var det som slo deg?”[14]
Hvorfor spør vaktene Jesus om dette, når de stod rett foran ham? Det ville jo være som om mattelæreren din spør hvem som står foran og underviser matematikk hver mandags morgen. Svaret på hvorfor soldatene spurte Jesus hvem som slo han finner vi i Lukas:
”Mennene som holdt vakt over Jesus, spottet og slo ham, og de kastet et klede over hodet på ham”.[15]
Det gir med andre ord mening at vaktene ba Jesus fortelle hvem som stod rett foran ham og slo ham, slik Matteus forteller, fordi de tidligere hadde kastet et klede over hodet hans som gjorde det umulig for han å se, slik Lukas forteller oss.
Historien om Kaifas sitt avhør av Jesus forklarer oss selve grunnen til at Jesus ble arrestert; det var for blasfemi. Han hadde kontinuerlig sagt ting kun Gud kan si, og gjort ting kun Gud kan gjøre. Det forklarer vaktene både i Matteus og Markus-evangeliet:
”Denne mannen (Jesus) har sagt: Jeg kan bryte ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager”[16]
”Vi har hørt ham si; jeg skal bryte ned dette templet som er gjort med hender, og på tre dager skal jeg bygge opp et annet som ikke er gjort med hender”.[17]
Det underlige er at det ingen steder i Matteus eller i Markus blir beskrevet at Jesus faktisk sier disse tingene. Er det slik at vaktene vitner falskt, eller har Jesus uttalt dette?
Svaret finner vi i Johannes-evangeliet:
”Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, og jeg skal gjenreise det på tre dager”.[18]
Det gir derfor mening at rådet tilegner Jesus dette sitatet (Markus og Matteus), selv om det ikke står andre steder i Matteus eller i Markus, fordi Jesus har faktisk sagt det (Johannes).
Hva forteller dette oss?
Den erfarne morddetektiven J Warner Wallace har i mange år jobbet med å løse såkalte ”Cold Cases”, altså gamle, uløste drapssaker. Han er med andre ord godt vant til å lytte til vitneavhør, og vet hva han skal legge merke til for å få bekreftet at et vitne er troverdig. Han sier dette:
”True, reliable eyewitness accounts are never completely parallel and identical. Instead, they are different pieces of the same puzzle, unintentionally supporting and complementing each other to provide all the details related to what really happened”.[19]
Blant mange argumenter for at evangeliene er historisk troverdige, er argumentet ’utilsiktede sammentreff’ en svært god grunn til å stole på innholdet i det evangeliene forteller. De utilsiktede sammentreffene i evangeliene viser oss at de er langt ifra barnslige, primitive myter, og de forteller oss at evangeliene er skrevet av øyevitner eller mennesker med direkte kontakt til øyevitner som har lagt ned en stor innsats i å få både detaljene og de sentrale elementene korrekte. Innholdet i evangeliene er ikke overlatt til tilfeldighetene, men det at evangeliene bekrefter, utfyller og forklarer hverandre tyder sterkt på at forfatterne virkelig har visst hva de har skrevet om.
Fotnoter
[1] Albert Einstein, sitert fra Gutkind-brevet skrevet 3. januar 1954.
[2] Johannes 6,1-15. Lukas 9,10-17. Markus 6,30-44. Matteus 14,14-21
[7] Johannes 6,4. Vi feirer i dag påske fordi Jesus døde og stod opp fra de døde. På Jesu tid feiret de også påske, men da av andre grunner; nemlig at Israelittene ble satt fri fra egyptisk slaveri.
[8] Josefus, War of the Jews 6.9.3
[9] Josefus, Antikviteter 20.6.1
[12] “George Ogg: The Chronology of the Public Ministry of Jesus”
[13] Matteus 26,57-68. Lukas 22,63-71. Markus 14:55-65
[19] J Warner Wallace, Cold Case Christianity
Jon Romuld Håversen jobber i NKSS (Laget), og har ansvar for Skepsisuker. Han har studert kommunikasjon og livssyn, og studerer teologi på Ansgar Teologiske Høgskole. Jon er også frivillig seminarholder og skribent for Damaris Norge.