Vi trenger profetenes engasjement for sosial rettferdighet i vårt møte med nyhetsbildet.
Hvordan forholder vi oss til de mange glimt av verdens nød og gleder som daglig kommer på nyhetene? Vi får en forvirrende mix av storpolitikk, samfunnsdebatt og koronanyheter, krevende kriminalsaker og fascinerende møter med ulike enkeltpersoner og miljøer. Et så mangfoldig nyhetsbilde er krevende å forholde seg til. Vi trenger derfor både følelsesmessig nærhet, kritisk vurdering, og ikke minst at vesentlige budskap fører til engasjement i ord og gjerning. Her gir profeten Amos sentrale utfordringer.
Perspektiv fra profeten
Guds profeter i den gamle pakts tid hadde en rekke ulike oppgaver, men ofte pekes det kun på den delen av profetenes budskap som gjaldt fremtiden. Vi ser også tendenser til at en forholder seg til fremtidsprofetiene som et «kristent horoskop» der en fritt leser inn ulike hendelser i fortid og nåtid – uten at Bibelen som helhet gir dekning for tolkningene.
Men overraskende mye av profetenes forkynnelse var rettet mot samtiden. En vesentlig del av dette budskapet var preget av en uredd og kompromissløs avsløring av urett og hykleri blant Israelsfolkets politiske og religiøse ledere. Omsorgen for fattige, farløse, enker og innflyttere stod sentralt. Amos sin realistiske og utfordrende profeti i kapittel åtte er her betegnende:
Hør dette, dere som tråkker fattige ned og gjør ende på de hjelpeløse i landet! Dere sier: «Når er nymånefesten over så vi kan selge korn, og sabbaten, så vi kan åpne kornsalget? Da gjør vi målet for lite og prisen for høy og fusker med falske vekter. Da kjøper vi småkårsfolk for penger, en fattig for et par sandaler, og selger avfallskorn!»
Dette sterke profetiske budskapet om sosial urett er svært aktuelt i vår samtid, enten det gjelder urett på lokalt, nasjonalt eller globalt nivå. Her møter Amos oss med både utfordring og inspirasjon til samfunnsinnsats. Ikke minst går det en linje fra profetens samfunnskritikk til journalistrollen.
Journalistens engasjement
Sammen med informasjon og debatt er nettopp samfunnskritikk en sentral del av journalistens oppdrag. Videre er journalistens uavhengige rolle et berøringspunkt med de bibelske profetene, samtidig som forpliktelsen på grunnverdier som vesentlighet, sannhet og menneskeverd gir en gjenklang.
Dermed forstår vi hvorfor den erfarne britiske kristne journalisten Jenny Taylor bruker uttrykket «journalistikkens hellige ansvar». Hun peker da også på at journalistikkens grunnverdier er dypt forankret i en kristen kulturtradisjon. I siste utgave av Lausanne Global Analysis etterspør Taylor flere troverdige kristne journalister som med integritet kan utføre sine oppgaver som portvakter, ordstyrere og samfunnskritikere i møte med ‘fake news’, meningsmangfold og urett.
Disippelens engasjement
Vårt ansvar som Jesu disipler og vitner inkluderer et tydelig sosialt engasjement, noe som aktualiseres i vårt møte med den daglige nyhetsstrømmen. Bare slik er vi tro mot kallet om å være i verden, ikke av verden og sendt til verden (Joh. 17) – og bare slik tar vi utfordringen fra Amos på alvor.
Profetens perspektiv preger for eksempel Lausannepaktens understreking av den kristnes ansvar i arbeidet for sosial rettferdighet:
Vi fastholder at Gud både har skapt alle mennesker og skal dømme alle mennesker. Vi skulle derfor dele hans omsorg for rettferdighet og forsoning i hele det menneskelige samfunn, og for frigjøring av mennesker fra enhver form for undertrykkelse. Fordi mennesket er skapt i Guds bilde, har alle uansett rase, religion, hudfarge, kultur, klasse, kjønn og alder et menneskeverd som skal respekteres og æres, men ikke utnyttes.
(Punkt 5)
Videre understrekes det at dette sterke sosiale engasjementet er forankret i Guds frelse i Jesus Kristus. Evangeliet har kraft til å forvandle mennesker og samfunn. Er vi bevisst på dette i vår daglige omgang med nyheter? Og handler vi i tråd med dette?
Perspektiv på nyhetene
Det korte og kjappe nyhetsformatet fører lett til et overflatisk møte med nyhetene. Selv om sterke scener kan gjøre dypt inntrykk, fortrenges de ofte av andre nyhetsoppslag. De mange inntrykkene blir lett overveldende for oss og fører til kritisk distanse heller enn bevisst vurdering. Derfor trenger vi visdom til ikke å konsumere nyheter, men å la de vesentlige sakene berøre og engasjere oss.
De nye digitale formatene gjør det da også enkelt å selv ta kontrollen – på godt og ondt. Ikke bare kan vi selv velge tidspunkt for å se eksempelvis Dagsrevyen, men også velge hvilke deler vi ønsker å prioritere. Spørsmålet er da hva vi velger vekk og hvordan vi bruker mulighetene til å få flere perspektiv på saker vi prioriterer.
Som disipler og vitner trenger vi visdom og kraft fra Gud til å prioritere rett og engasjere oss i ord og handling i møte med de vesentlige sakene i nyhetsbildet. Griper vi mulighetene i hverdagen til å samtale med familie, venner og kollegaer om disse sakene? Ser vi de aktuelle behovene nært og fjernt som vi er kalt til å møte i praktisk handling? Får Amos utfordre oss?