I år er det 50 år siden den internasjonale Lausannebevegelsen begynte. Evangelisten Billy Graham inviterte i 1974 til en kongress for global misjon i den sveitsiske byen Lausanne. Jubileet markeres i september i Seoul under Lausannes fjerde kongress, med 5000 fysiske og 5000 digitale delegater.
Men hvorfor ble egentlig Lausannebevegelsen startet? For bedre å forstå bevegelsens historie og oppdrag, kan vi ta utgangspunkt i Grahams profilforedrag i 1974 der han formulerte «fire forhåpninger» for den første kongressen.
«Vi trenger en bibelsk erklæring om evangelisering.» Denne erklæringen finner vi i Lausannepakten, bevegelsens viktige grunnlagsdokument som ble utformet av John Stott. «Å evangelisere er å spre det gode budskap om Jesus Kristus som døde for våre synder og ble oppreist fra de døde ifølge Skriften. Som den regjerende Herre tilbyr han nå syndsforlatelse og Åndens frigjørende gave til alle som omvender seg og tror.»
«Den globale kirken trenger å utfordres til å ta misjonsoppdraget på alvor.» Under den første kongressen ble unådde folkegrupper satt på dagsorden. Senere er dette utdypet og supplert med en rekke fokusområder, slik som «10-40 vinduet», muntlige kulturer, migrasjon og storbyene. Årets kongress vil særlig løfte frem det kristne menneskesynets betydning, samt behovet for å ta vår digitale kontekst, den voksende middelklassen og det økende antallet eldre på alvor i global misjon.
«Vi trenger å avklare relasjonen mellom evangelisering og sosialt ansvar.» Også her finner vi avklarende formuleringer i Lausannepakten: «Det kristne nærvær i verden er uunnværlig for evangeliseringen, likeså den form for dialog som lytter oppmerksomt for bedre å forstå … Evangeliseringens mål er lydighet mot Kristus, innlemmelse i hans kirke og ansvarlig tjeneste i verden.»
«Det er min forhåpning at et nytt fellesskap av evangelikale kristne skal vokse frem verden over.» På sine evangeliseringsaksjoner verden over, hadde Billy Graham oppdaget at mange unge kristne ledere manglet et evangelikalt nettverk. Siden 1974 har bevegelsen vokst til en unik evangelikal plattform med lokale, nasjonale og globale ringvirkninger.
Vi ser i dag – etter 50 år – at Billy Grahams «fire forhåpninger» langt på vei er blitt realisert. I dag inviteres vi som kjenner oss hjemme i den evangelikale misjonsbevegelsen inn på denne plattformen – for inspirasjon, fellesskap og samarbeid. Kallet vårt er sammen å bære vitnesbyrd om Jesus Kristus – i ulike roller og på ulike arenaer.
Lars Dahle
Professor NLA Høgskolen Kristiansand og daglig leder Damaris Norge
Artikkelen er tidligere publisert i Dagen 16/5-24.