Vi overfører artikler fra nå nedlagte Kulturvinduet, og løfter frem saker som er klassiske eller fremdeles relevante.
Av Tony Watkins
For en liten tid tilbake reflekterte jeg over hva som kunne være det mest gjenkjennelige musikkstykket i verden. Det faktum at vi kan anse noe for å være kjent i Lahore og Lagos, og samtidig i London og Los Angeles, synliggjør hvor mye som har forandret seg de siste tiårene. Musikken som startet denne refleksjonen i meg? Den varer i 21 sekunder, men gjenkjennes øyeblikkelig og skaper en spesiell stemning: Fanfaren til Twentieth Century Fox. Den har vært brukt siden 1933 og er blitt spilt for flere hundre millioner mennesker verden over.
Monumentet i logoen til Fox er verdenskjent, og er blitt et tydelig symbol på påvirkningen fra vestlig media, spesielt fra Hollywood, gjennom det siste århundret. Men den logoen som har levd lengst, er fjellet til Paramount, et fjell som millioner vil se oppløses til et fjellformet kart i begynnelsen av den nye Indiana Jones-filmen, Indiana Jones og Krystallhodeskallens rike, en gjenkjennelig sammenheng med de første tre filmene. Storfilmer som dette får mye oppmerksomhet på alle kontinent. Speed Racer, Hulken og Prins Caspian oppnår kanskje ikke de samme salgstallene som Indiana Jones denne sommeren, men de vil allikevel bli sett over hele verden.
Teknologien utvikles raskt og dette gjør det enklere for mennesker overalt å ha tilgang til alle former for media. Landegrenser betyr ingenting når det kommer til satellittsignaler. CNN og BBC ses og høres like lett i Islamabad som i Oslo og New York, selv om naturligvis språkbarrieren begrenser publikumet. Språk er ikke et problem for MTV derimot, fordi musikk overskrider slike forskjeller. Hard Candy og E=MC², de siste albumene fra Madonna og Mariah Carey, er globale uavhengig av om lytterne forstår tekstene.
Det er naturligvis mange flere aspekter ved globalisering enn media. Vi har alle blitt mer oppmerksomme på den verdensomspennende økonomien etter krakket i USA og dets innvirkning på vår økonomi.
Multinasjonale selskaper forsøker hele tiden å utvide sine konsern og åpne nye markeder i utviklingslandene. Det finnes en grense for hvor mye mer de kan skape ut av mettede vestlige markedskrefter, men den hurtig voksende økonomien i noen land, særlig India og Kina, skaper nye lukrative muligheter. Disse to landene alene utgjør mer enn en tredel av verdens befolkning, og blant de nyrike gruppene i disse landene finnes det store muligheter å gripe fatt i.
Mye av globaliseringen er drevet og formet av Vesten. Merkevarer som Coca Cola, McDonald’s og Nike har blitt ikoner som sprer den amerikanske innflytelsen. Konsekvensen av denne «Coca Colaniseringen» er vidtspennende. Det handler ikke bare om at vestlige multinasjonale konsern skaper penger, ei heller at de ettertrykkelig etablerer engelsk som det mest brukte språket i verden. Det betyr også at mote, oppfatninger, oppførsel, verdier og overbevisninger absorberes inn i andre kulturer.
I det minste på noen nivåer begynner vi å se konturene av en global kultur. Det finnes fremdeles enorme kulturelle forskjeller, til og med innenfor ett enkelt land, og ikke minst over landegrenser og hele kontinenter. Men samtidig påvirker det vestlige sekulære livssynet nesten alle disse kulturene på måter en aldri har sett maken til tidligere.
Oliver James skriver i den fascinerende boken sin Affluenza, at de landene som har høyest hyppighet av følelsesmessig stress plasserer «verdiene sine i penger, eiendeler, image og utseende (fysisk og sosialt) og berømmelse.» Engelsktalende nasjoner er, ikke overraskende, sterkest berørt av dette, men andre land som har tatt til seg disse medie- og økonomidrevne verdiene ligger ikke langt etter.
Det er ikke til å komme unna at disse vestlige verdiene ikke er godt mottatt overalt. I noen regioner er motstanden stor, særlig tydelig i Midt-Østen, selv om det finnes et mangfold av oppfatninger også her. Mange unge mennesker i den arabisktalende delen av verden er ivrige lyttere til musikkstasjoner, hvor det som regel, som overalt ellers, er overvekt av vestlig popmusikk. De som ser all vestlig påvirkning som skadelig forskanser seg i større og større grad i sine posisjoner, mens de ser at unge mennesker tiltrekkes av, i alle fall noen aspekter ved, vestlig kultur.
I løpet av de siste årene har vi sett en økende antipati mot de enorme verdensomspennende konsernene og måten de utnytter råmateriale og billig arbeidskraft i utviklingsland, og etterpå selger de samme produktene tilbake til disse landene. Internasjonale toppmøter, særlig møtet mellom G8 lederne, har blitt avbrutt av voldelige protester. Bøker som Naomi Kleins No Logo og The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism, Eric Schlossers Fast Food Nation og Joel Bakans The Corporation (de to siste er også laget i filmversjoner) har gjort mange oppmerksomme på noen av problemene ved den moderne verden. Som en respons på dette har Make Poverty History-kampanjen skapt interesse rundt spørsmål om global rettferdighet. Å slette u-landsgjelden er ikke noe et vanlig menneske har makt til å gjøre, men det finnes stor personlig forpliktelse i å kjøpe rettferdige produkter i butikkene.
Alt dette viser at globalisering ikke er entydig positivt eller negativt. Vi burde anse oss selv å være globale borgere, med omtanke for verdens fattige og undertrykte, og vise interesse for rettferdig handel, menneskerettigheter og lignende saker. Fairtrade (et merke for rettferdig handel) muliggjør i seg selv deler av markedet for etniske produkter, mens global samferdsel har fremmet en sunn og positiv interesse for andre kulturer. For eksempel ser vi en økende interesse for filmer fra ulike deler av verden. Midt i mylderet av storfilmer som kommer denne sommeren, vil mange kinoer verden over viser utenlandske filmer som Persepolis, XXY, Mongol og den Oscarvinnende dokumentaren Taxi to the Dark Side.
Vi har ikke mulighet til å skru tiden tilbake og gjøre om på de teknologiske nyvinningene som gjorde globaliseringen mulig. Den er kommet for å bli. Men vi ønsker å leve i en fredelig, rettferdig verden, ikke en som en preget av fragmentering, konflikt og urettferdighet. Det avgjørende spørsmålet er hva slag globalisering vi ønsker. Og hvilken rolle vil vi spille i den?
Oversatt av Ingvild T. Kro