AKTUALISERING: Da Nelson «Madiba» Mandela døde i 2013, tok «hele» verden farvel med ham. Han huskes som frihetsforkjemper, forsoner, forbilde og landsfader. Velg om du vil snakke om frihet og forsoning, eller fokusere på vårt behov for å ta farvel når noen dør fra oss.
Nøkkelord: død, forsoning, frelse, frihet, liv, rettferdighet, tilgivelse
Bakgrunn
Nelson Mandela døde i går. Mandela ble tidlig med i kampen for å oppheve den rasistiske apartheid-politikken i Sør-Afrika. Han ble medlem i partiet ANC, opprinnelig en ikke-voldelig interesseorganisjasjon for en demokratisk fri og rettferdig nasjon. Likevel, etter hvert som stemmene deres ikke ble hørt, forberedte deler av ANC seg på geriljakrig for sin sak. Nelson Mandela ble av den hvite makteliten ansett som en trussel. ANC og andre antiapartheidorganisjoner ble forbudt, og i 1964 ble Mandela fengslet på livstid.
27 år senere, i 1990, ble forbudet mot antiapartheidorganisasjonene opphevd, og Mandela ble løslatt. Utenfor fengselet ventet titusenvis av svarte ungdommer med spyd og macheter og andre våpen. De var klare for å ta hevn. Nå var lederen deres satt fri, og de hvite makthaverne og undertykkerne skulle få unngjelde. De ventet bare på ordren fra sin leder. Den ordren kom aldri. Isteden fikk de en ny ordre, om å omfavne og tilgi sine fiender. Det var et budskap som var vanskelig å svelge for de unge. De ble rasende. Hvor var geriljalederen de ventet på? De besluttet til sist å gi Mandela en ny sjanse.
Noe hadde skjedd med han i fengsel. Mandela hadde innsett at hat og bitterhet ikke ville lede noe godt med seg. «Bitterhet er som å drikke gift og håpe det vil drepe dine fiender», mente han.
Sør-Afrika har blitt et eksempel til etterfølgelse for hele verden, der de med Mandela i spissen, gjennom en lang og smertefull prosess, har jobbet for å løse rasekonfliktene i landet på fredelig måte. Overgrep, misbruk og vold måtte opp i lyset og bekjennes. Det ga ofrene mulighet til å tilgi og forsones med sine fiender. Det har i ettertid vist at denne prosessen ga et viktig og helt nødvendig bidrag i den store forsoningsprosessen i landet.
Forslag
Over hele verden markeres Nelson Mandelas død. Statsledere sender sine kondolanser, og alle som har noe med Sør-Afrika å gjøre forteller om landet og om Mandela. Nyhetsmedier og sosiale medier er fulle av saker om den bemerkelsesverdige tidligere sør-afrikanske presidenten.
– Mandelas død markeres overalt. Vi mennesker har behov for å ta farvel, behov for å sende hilsener og kanskje skrive eller si noen siste ord til den avdøde. Hva sier det om oss? Hva sier det om hva vi tenker om livet og døden? Hva er det kristne budskapet om døden?
– Mandela kom ut av fengsel med et fredsbudskap. Han skal ha sagt: «Da jeg gikk ut døren mot porten som ville føre til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la min bitterhet og mitt hat bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel.» Bruk dette sitatet til å snakke om viktigheten av tilgivelse og forsoning. Mandela hadde all mulig rett til å være både bitter og hatefull. Likevel valgte han fred og forsoning. Hva kan vi lære av Mandelas valg og dets resultater? Kjenner du andre historier om mennesker som har lidd urettmessig urett, men som likevel har valgt å tilgi? Vet du om noen andre som har ventet på en «geriljaleder» som skulle lede frigjøringskrigen mot okkupasjonsmakten, men der forventningene deres rett og slett ble knust av en helt annen type frigjøring?
Bibelvers
– 1. Kor 15,54 – 56 (Død, hvor er din brodd? Død hvor er din seier?)
– Luk 23,34 (Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør)
– Kol 3,12-13 (Som Herren har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre)