Vi møter her en fantasiverden som er skapt med en sjelden konsistens og detaljrikdom. Ikke minst rettes fokus mot den dramatiske spenningen mellom det virkelig gode og det virkelige onde.
Kinobesøkere i alle aldre lar seg fascinere av fantasifulle filmer fra mytiske verdener. Når de er som best, er slike filmer fabelaktige i dobbel forstand. De beste av de mytiske filmene kan ofte fange inn virkelighetens verden bedre enn realistiske sjangrer. Her står de mytiske filmuniversene som er skapt med bakgrunn i J. R. R. Tolkiens og C. S. Lewis forfatterskap i en særstilling.
Tolkiens storverk
I midten av desember er det premiere på en av årets forventede storfilmer, nemlig andre del av filmtrilogien basert på den katolske forfatteren J.R.R. Tolkiens mytiske barnebok Hobbiten. Barneboka var forløperen til Ringenes Herre, den etter hvert verdenskjente fantasy-trilogien for voksne som ble en av 1900-tallets bestselgere. Årets film har tittelen Hobbiten: Smaugs ødemark, også denne gangen med Ringenes Herre-regissøren Peter Jackson og et stjernelag av skuespillere. Spørsmålet melder seg fort: Hva er det med filmen, fortellingen og forfatteren som virker så fascinerende på så mange?
Schaeffers kriterier
For å kunne svare på dette spørsmålet, skal vi anvende de fire kriterier for vurdering av kultur og kunst som den kjente kristne tenkeren og kulturkritikeren Francis Schaeffer (1912-1984) formulerte i Art and the Bible (1973). Schaeffer, kanskje mest kjent som grunnlegger av studiesenteret L’Abri Fellowship, var både en konservativ teolog og en innsiktsfull kunstkjenner. Dette informative og balanserte heftet fra Schaeffer har fortsatt aktualitet i møte med dagens samtidskultur. For egen del ble heftet tidlig avgjørende for min holdning til – og forståelse av – ulike kulturelle uttrykk.
Schaeffer fremholder at fire grunnleggende kriterier bør være med når et kulturelt uttrykk skal vurderes estetisk, etisk og livssynsmessig. (1) Hvor godt brukes de estetiske virkemidlene? (2) Er det kulturelle uttrykket gyldig som et ærlig uttrykk for kunstneren og hans/hennes livssyn? (3) Hva slags livssyn formidles – i rammen av kunstnerens eller kulturutøverens totale produksjon? (4) Hvor godt integreres budskap og kulturell form? 
Estetiske virkemidler
I møte med Hobbiten som bok og film, spør vi da først hvor godt de estetiske virkemidlene brukes. Første utgaven av barneboka ble gitt ut allerede i 1937, med et fascinerende mytisk univers og en fengende fortelling. Hverken myten eller linjen i fortellingen var imidlertid fullt utviklet på dette tidspunktet. Tolkien arbeidet til stadighet med å utvikle både univers og fortelling i de påfølgende utgavene av Hobbiten, men selvsagt enda mer i Ringenes Herre og de mange andre bøkene om Midgard. Som vi så av første film, synes Peter Jackson i denne filmtrilogien å vise stor respekt for Tolkien som forfatter. Samtidig møter vi her en fremragende filmatisk gjenskaping og tolking av Tolkiens mytiske univers gjennom storstilt bruk av animasjon og 3D.
Ærlig uttrykk
Er så Hobbiten som bok og filmtrilogi et ærlig uttrykk for Tolkiens kristne livssyn? Møter vi her virkelig litteratur og filmkunst, eller møter vi kun propaganda eller kommersielle hensikter? Det er verdt å merke seg at Hobbiten vokste naturlig frem som litterær fortelling. Tolkien fortalte at alt begynte med et tomt ark under eksamensretting. I en pause hadde han plutselig skrevet setningen «In a hole in the ground there lived a hobbit». Denne setningen vokste så til en fortelling, delvis basert på historier han allerede hadde fortalt sine barn. Når det gjelder filmtrilogien, er den selvsagt produsert for å bli en salgssuksess. Samtidig er det grunn til å anta at Jackson og hans filmteam ser positivt på at Tolkiens univers og livssyn blir satt på dagsordenen verden over.
Kristent livssyn
Hva slags livssyn formidles i rammen av Tolkiens totale skjønnlitterære forfatterskap? Vi møter her en fantasiverden som er skapt med en sjelden konsistens og detaljrikdom. Ikke minst rettes fokus mot den dramatiske spenningen mellom det virkelig gode og det virkelige onde. Det er lett å gi etter for det onde, det må kamp og offer til for å vinne i møte med det onde, og håpet om det godes seier er der – forankret i løftene – selv når det ser mørkest ut. Flere fortolkere har også pekt på at vi i Ringenes Herre finner antydninger om mulige Kristus-skikkelser, som profeten Gandalf, kongen Aragorn og den lidende tjeneren Frodo.
Speiler Guds verden
Hvor godt integreres så budskap og form i Hobbiten? Tolkien hevdet selv at hans mytefortelling på en ekte, reell og total måte speilet Guds virkelige verden. Forutsatt tilstrekkelig innlevelse i og kunnskap om Tolkiens forfatterskap, må vi si oss enige som lesere og seere: Tolkiens kristne livssyn preger på en naturlig og dyp måte både det mytiske universet og den konkrete fortellingen.
Vennskapet mellom Tolkien og C. S. Lewis spilte en sentral rolle i begges liv, noe som er naturlig å nevne i forbindelse med at det i år er 50 år siden Lewis døde. Mens Tolkien bidro aktivt på C. S. Lewis’ vei til personlig kristen tro, var oppmuntringene fra Lewis avgjørende for at Tolkien faktisk publiserte sine mytiske storverk. Det er grunn til stor takknemlighet for begge deler.
Les også anmeldelse av Hobbiten: Smaugs ødemark av Bjørn Olav Hammerstad