Filmen om Dag Hammarskjöld engasjerer både som drama, thriller og biografi, men bildet må utfylles.
Den svenske diplomaten Dag Hammarskjöld (1905-1961) var en av 1900-tallets mest omtalte personer. Han ble tildelt Nobels fredspris etter sin død, og var som FNs andre generalsekretær både profilert, selvstendig og høyt anerkjent. Hans lederperiode (1953-1961) var preget av den kalde krigen og avkolonialiseringen av Afrika. Mens Hammarskjölds selvstendige linje fikk sterk støtte fra majoriteten av medlemslandene, møtte han ofte kraftig kritikk fra stormaktene.
Disse globale utfordringene danner rammen for den velgjorte filmen. Mikael Persbrandt imponerer i rollen som den aristokratiske, handlekraftige og ensomme svenske diplomaten. Vi møter Hammarskjöld som fredsmekler under den utfordrende Kongo-krisen i løpet av noen måneder frem mot den fatale flyulykken i september 1961. Den spennende ytre handlingen og de mange krevende dilemmaene balanseres av de åpenhjertige dagboksnotatene.
Årsaken til flyulykken er aldri blitt klarlagt, tross flere kommisjoner. Var det feil på flyet? Var det menneskelig svikt fra piloten? Var det en bombe om bord? Ble flyet skutt ned? Overlevde Hammarskjöld flystyrten og ble skutt av leiesoldater? Filmens versjon er et mulig scenario.
Kraftfull
Filmen skildrer hvordan Hammarskjöld var preget av overbevisninger, innlevelse og mot, noe som bidro til at han ble høyt respektert. Vi blir kjent med en leder som var opptatt av konkrete resultater for folk i nød. Under Kongokrisen var hans arbeid for fred og trygghet svært krevende.
Filmen antyder at Hammarskjöld oppnådde imponerende resultater som FNs markante generalsekretær. Dette på tross av at hans forgjenger, norske Trygve Lie, skal ha omtalt oppgaven som «verdens mest umulige jobb» da han overleverte stafettpinnen. Hammarskjöld styrket både FN som sentral fredsaktør og generalsekretærens handlingsrom som global leder, slik at organisasjonen under hans ledelse ble representert i land preget av konflikter og krig verden over.
FNs andre generalsekretær blir også skildret som en hardtarbeidende og temmelig utilnærmelig leder som krevde mye av sitt team. Briten Brian Urquhart, som var hans nære medarbeider, utfyller filmens skildring av den ensomme Hammarskjöld når han omtaler sin sjef som «sjenert – men krevende, beskjeden – men arrogant, stillferdig – men med en formidabel evne til sinne og indignasjon».
Kunnskapsrik
Som biografisk drama formidler filmen forbausende lite om Hammarskjölds personlige bakgrunn og hans vei til rollen som generalsekretær i FN.
Hammarskjölds familie tilhørte den svenske eliten. Mens faren Hjalmar var statsminister under første verdenskrig, var brødrene Bo og Åke profilerte embedsmenn. Dag fikk en omfattende utdannelse innenfor språk, litteratur, jus og sosialøkonomi, samtidig som hans allsidige interesser inkluderte kunst og klassisk musikk samt fjellklatring og langrenn. Karrieren som sosialøkonom førte ham inn i regjeringsapparatet, som statssekretær og statsråd. Det var i sistnevnte rolle at han i 1953 uventet ble fremmet som en kompromisskandidat til rollen som FNs generalsekretær, etter at flere andre kandidater var nedstemt
I 1961 var Hammarskjöld ved avslutningen av sin andre og dermed siste periode. Etter fullført FN-verv ønsket han å trekke seg tilbake til sin idylliske «fiskestuga» i Österlen, det vakre slettelandet i sydøstlige Skåne. Filmen gir en varm og sannferdig skildring av hans kjærlighet til Österlen og hvordan han først ble invitert dit av kunstnerparet Bo og Greta Beskow. Scenene som beskriver ungdomsflørten og kjærlighetshistorien med filmkarakteren David Levin, er derimot fiktive. Det er heller ingen historiske kilder som bekrefter at den ugifte Hammarskjöld var homofil.
Kristen
Glimtene fra klassikeren Veimerker, som ble utgitt i 1963, setter et unikt preg på filmen. I følgebrevet til disse etterlatte dagboksnotatene omtaler Hammarskjöld dem som «en dagbok eller en hvitbok om mine forhandlinger med meg selv – og med Gud». I filmfortellingen er følgebrevet stilt til Hammarskjölds sekretær i FN, men i virkeligheten var det skrevet til en venn og kollega i Sverige.
I Veimerker reflekterer Hammarskjöld ærlig og dypt over mening og meningsløshet i møte med sitt arbeid og sin livsvei, med troen på Gud som sin dypeste forankring. Vi skjønner at en Gud-gitt plikt til å handle rett og uselvisk motiverte den svenske toppdiplomaten. Halvannen måned før sin død, skrev han følgende, med henvisning til Salme 78: «And they remembered that God was their strength.» En betimelig påminnelse også inn i vår hverdag.
Lars Dahle – Professor ved NLA Høgskolen Kristiansand og daglig leder for Damaris Norge
En dagbok om mine forhandlinger med meg selv – og med Gud
Publisert i avisen Dagen 27. mars 2024.
