I en fattig stall ble det født en Frelser som brakte verden bud om fred …
Kjenner du igjen strofen fra musikalen La oss gå like til Betlehem? Svært mange gjør det, ikke minst her på Sørlandet. Derfor skulle det heller ikke forundre meg om du allerede nynner videre:
… Og i den himmelske englesangen kan hele jorden juble med, Og synge Ære være Gud i det høyeste, Han har den lovede frelseren sendt, Midt en verden full av mørke, Er nå en håpets flamme blitt tent.
For et budskap – til gjeterne der og da, og til oss her og nå. Jesus er vårt håp!
Gjennom Asbjørn Arntsens musikal fra 1985 har utallige små og store blitt minnet om hvem han egentlig var, gutten som kom julenatt. Guds Sønn! Frelseren! Den lovede Messias! Han som skulle komme, han kom virkelig.
Men for en overraskelse det likevel var for jødefolket! De ble skikkelig overrumplet, enda de hadde hørt profetiene og lengtet i generasjoner. Det var ikke slik de hadde sett for seg ankomsten til kongenes Konge, den lovede Messias. Det var ikke slike scener de hadde drømt om.
Hadde vi blitt overrumplet? Kanskje overrumples vi nå. Over at det faktisk var redningsmannen vår som kom. Over at denne fødselen er vårt eneste håp. Denne fødselen som er så godt bevitnet i antikke kilder at en uansett hvilket livssyn en selv har, er det enighet om at Jesus virkelig ble født.
Adventstid er ventetid. Men mens vi venter på å feire han som kom – lar vi oss berøre av håpet han brakte med seg? Må håpets Gud fylle oss med all glede og fred i troen! (Rom. 15,13)
Denne andakten er også publisert i avisen Fædrelandsvennen som en del av en andaktsrekke for første uken i advent 2024.