I gårsdagens salme fra Eyvind Skeies 316 salmer og sanger fikk vi møte lyset fra det dypeste mørket; vi møtte freden fra Jesu korsdød. Og langfredagens budskap er jo dypest sett dette grensesprengende, gode budskapet. Den lange fredagen, der mange kirkesamfunn har tradisjon for å dekke alter og utsmykninger med svarte duker, omtales da også som Good Friday på engelsk. Korset bærer håpet i seg. Et levende håp, der død blir til liv. Et levende håp, der det skapes fred mellom Skaperen og skapningen.
Når vi nå fortsetter vår vandring mot høytiden som venter, klinger nettopp den frigjørende grunntonen i den fryktelige korsdøden tydelig:
Å Jesu kors, du løftet ham
som gav sitt liv og var Guds lam.
Han bar min synd, og ofret seg,
så korsets nakne kvist
ble Livets tre for meg.
Min Frelser god, Guds kjære Sønn,
jeg bøyer hodet, taus i bønn.
Du bar min skyld, du ofret deg,
la korsets nakne kvist
bli Livets tre for meg.
Å Jesu kors, for den som tror,
er du en trone, høy og stor.
Jeg priser Ham som ofret seg,
så korsets nakne kvist
ble Livets tre for meg.