Når Mrs Wormwood til sin bestyrtelse oppdager at hun er midt i en fødsel, erklærer fødselslegen at dette ikke er en krise, det er tvert om et mirakel. Hver eneste fødsel gir ham troen på menneskene tilbake, hvert enkelt menneske er unikt og spesielt – et mirakel. Men hva er et mirakel, og hvorfor er menneskene så verdifulle?
Den norsk-engelske forfatteren Roald Dahls historie om forsømte, men brilliante lille Matilda er blitt filmatisert flere ganger. Nylig fikk vi også fortellingen på skjermen som musikal i Roald Dahl´s Matilda the Musical (Netflix), basert på suksessoppsetningene på teaterscenen. Det er her vi får den fantastiske åpningsscenen som virkelig priser livet.
Roald Dahl hadde selv et anstrengt forhold til troen på Gud. Mot slutten på livet skal han angivelig ha sagt at han lengtet desperat etter å tro på Gud, men at han ikke kunne. Livet hans bar preg av mange vonde og store tap, og han fikk ikke disse hendelsene til å stemme med en god Gud. Det er sagt om hans tro på Gud at den gikk opp og ned i mange år, men å miste sin eldste datter tok fra ham det som var igjen.
Dahl har sannsynligvis også brukt sine erfaringer fra oppveksten på kostskoler i England, der han møtte autoritetsfigurer som var nådeløse og brutale i skoletiden, men som talte om nåde og tilgivelse på søndagen. Denne dobbeltheten glemte han aldri, og forferdelige, barnehatende rektor Trunchbull på Matildas skole bærer sannsynligvis noen trekk Dahl har hentet fra personer fra oppveksten.
Nettopp derfor er det kanskje ikke så merkverdig at Dahl konsekvent tillegger barn store evner og muligheter. Han understreker deres egenverdi og deres kapasitet til å bidra på egne premisser. Under historiene finnes et syn på mennesket som spesielt og verdifullt og den som behandler andre dårlig og misbruker sin makt har feilet moralsk.
Scenen fra Matilda the Musical går faktisk enda lengre enn Dahl selv gjør, den finnes verken i boken eller i de foregående filmene. Sangen Miracle, skrevet av Tim Minchin, er en fire minutters lovprisning av livets mirakel, der det understrekes at det at vi finnes, er utrolig usannsynlig og svært gledelig. Sangen har også et nydelig poeng om at selv om verden hver dag ser slike mirakler, må det være et matematisk underverk at hver fødsel fremdeles er så mirakuløs. Det blir aldri dagligdags.
Men hva er egentlig et mirakel? Det er kanskje vågalt, men jeg vil påstå at nesten alle tror på mirakler. Det er bare definisjonen som varierer så veldig. Noen tenker kanskje hverdagslig om uttrykket, at det var et mirakel at jeg rakk bussen, så sen som jeg var – tilfeldighetene var på min side. For noen er et mirakel kanskje noe som forårsaker undring, slik det latinske miraculum, å undre seg. Slik blir en fødsel ikke noe «uvitenskapelig» eller overnaturlig, men noe som skaper ærefrykt: Tenk at det går an!
En annen person definerer gjerne et mirakel som en overnaturlig hendelse, noe utenfor naturen bryter inn i naturens gang. Enda en definisjon kan være at et mirakel er en handling fra Gud som ikke nødvendigvis går mot naturlovene, men som er spesielt på grunn av konteksten. Dersom en kreftsyk som blir bedt for blir bedre, vil medisinen si at bedringen handler om en naturlig prosess, mens dem som ba kan si at Gud handlet. Det kan ha vært ved en direkte inngripen eller indirekte gjennom medisinsk vitenskap, men begge deler er en gave fra Gud. Ikke minst vil noen si at alt i livet er et mirakel, fordi det avhenger av Guds opprettholdende handlinger hver eneste dag. Vanligvis er livet forutsigbart og regelmessig, men samtidig er Gud fri til å handle på uventet vis.
Alle disse vinklene passer på scenen fra Matilda the Musical. Derfor gir det mening å ta med en slik scene i en nyinnspilling selv om Dahl selv kanskje ikke ville forklart en fødsel som et overnaturlig, Gudvillet mirakel. Det er grunn til å undre seg for enhver hvorfor jeg ble akkurat som jeg ble. At det fødes mange barn utelukker ikke at det er like fantastisk hver eneste gang det skjer, og det kan oppleves like mirakuløst for en ateist som en troende.
Likevel melder det seg et «men»: Dersom en fødsel kun er et resultat av naturens gang, hvorfor er da et menneskebarn mer verdifull enn mauren, rekene eller tigeren? Eller er det slik? Fra et kristent perspektiv er scenen med alle de nydelige barna som doktoren gleder seg over så vakker fordi en ser barn som er skapt i Guds bilde, barn som har ukrenkelig verdi og som har vært i Guds tanke fra før de ble til. En fødsel er ikke et tilfeldig spill, ikke bare regelmessighet og forutsigbarhet, det er barn som er kjent og elsket mer enn de selv kan ane. Det er virkelig et mirakel.
Artikkelen har også vært publisert i avisen Dagen.