ARTIKKEL: Er det mulig å lage en underholdende film om risikoen ved lånefinansierte investeringsprodukter? ”Ja”, sier Nick Pollard i sin anmeldelse av The Big Short.
Oversatt av Anne Solfrid Brennhovd. Først publisert i premierchristianity.com.
The Big Short er nominert til Oscarpris for beste film, og forteller en svært viktig og kompleks historie i en filmatisk stil som er praktfullt engasjerende og tilgjengelig.
Adam McKay, filmens regissør og medmanusforfatter har blitt beskrevet som en filmatisk ekvivalent til en jazzmusiker – filmene er sjokkerende, kaotiske og følger ikke reglene, men har en klar struktur og budskap. Som tidligere skribent og regissør for Saturday Night Live (TV-serien som er kjent for satiriske sketsjer og monologer som stiller viktige politiske og økonomiske spørsmål), viser Adam McKay i denne filmen klart sin lidenskap for å hjelpe et bredt publikum å forstå årsakene til den forferdelige bankkollapsen i 2007-08.
The Big Short forteller med en uimotståelig gripende stil den sanne historien om en rufsete gjeng outsidere i Wall Street som veddet mot bankene og vant. Disse realistiske karakterene er sårede og feilbarlige mennesker som kjemper med spørsmål på alle mulige nivåer. Hvordan kunne bankene ha vært så dumme og grådige at de baserte høytprisede investeringer på subprimelån (lån til låntagere som ikke får beste rente på grunn av dårlig kreditthistorie, overs anm) som effektivt var verdiløse? Har finanssystemet begått et vanvittig bedrageri mot vanlige, hardtarbeidende mennesker? Finnes det virkelig en boble som er i ferd med å sprekke?
Som den lille gutten i det klassiske eventyret om keiserens nye klær, hvorfor er det ingen andre som ser den økonomiske tidsbomben som er i ferd med å eksplodere? Kanskje det største underliggende dilemmaet av alle, gitt at de må bruke en lik type derivat for å vedde mot bankene, er om det er moralsk riktig av dem å personlig profittere på verdensøkonomiens kollaps?
Jeg ville ha likt å vært flue på veggen da filmskaperne første gang lanserte sin idé. Er det mulig å lage en populær, underholdende film om farene ved derivater, om risikoen i lånefinansierte investeringsprodukter, og om konsekvensene av strukturerte gjeldsinstrumenter? Vel, Adam McKay har virkelig gjort det. Det er liten tvil om at de små vignettene han inkluderer i filmen som forklarer disse komplekse finansielle instrumentene vil bli klippet ut og brukt av økonomilærere i mange år fremover.
I tillegg til å ta oss med under overflaten i den finansielle verdenen, tar også filmen oss under huden til menneskene som jobber i denne sektoren. Før bankenes kollaps påvirket livene til mange vanlige mennesker, påvirket antagelsene om kollapsen selve karakteren til mange bankfolk.
The Big Short er en del av en serie av aktuelle filmer som er basert på en historisk hendelse. Når filmer blir laget med utgangspunkt i en sann historie, vil de ikke bare gjenfortelle begivenhetene de er basert på, men vil typisk også ta for seg sannheten i et tema de utforsker – slik bruker de ordet ”sant” som et adjektiv for å beskrive et konsept. Suffragette betrakter ”sant offer”, The Lady in the Van tar for seg ”sant vennskap”, The Danish Girl utforsker ”sann identitet. De kommende filmene 13 Hours: The Secret Soldiers of Benghazi vil se på ”sant mot”, The 33 vil granske ”sant håp”, Spotlight vil studere ”sann ærlighet”…og slik fortsetter listen. I midten av denne strømmen av filmer som er basert på virkelige hendelser utforsker The Big Short det viktige spørsmålet om ”sann verdi”. Er finansiell pris den ekte, bestemmende faktoren av sann verdi?
Det er helt tilfeldig, men veldig interessant at premieren på denne filmen kommer samtidig som den tsjekkiske økonomen Tomáš Sedláček fyller undervisningssaler og auditorium i hele Europa med en sceneversjon av sin populære bok Economics of Good and Evil, der han presenterer et ikonoklastisk (et angrep på viktige, kjente verdier, oversetters anm) perspektiv på fundamentale økonomiske antakelser.
I et nylig, offentlig intervju ved University College London snakket han om faren ved å blande pris og verdi. Mens han gjorde det, reflekterte han over Bibelens betydning når man evaluerer de økonomiske antakelsene i vår moderne samtid. Så kanskje, mens vi hjelper mennesker å utforske konseptet “sann verdi” som blir løftet frem i The Big Short, kan vi også hjelpe dem å tenke over Bibelens undervisning i dette temaet. Vi kan hjelpe dem å se at mens denne virkelighetsfilmen, og de andre som utgis rundt den, bruker “sann” som et adjektiv til å beskrive et konsept, tar Bibelen oss et steg videre. Bibelen bruker også “sannhet” som et verb – da Jesus sa “jeg er sannheten”. Kanskje kan vi hjelpe mennesker til å oppdage at det behøves et personlig møte med denne sannheten for å oppdage sann verdi i denne verden?