Av Dirk Jongkind
Dirk Jongkind er fra Nederland og har en PhD fra Cambridge. Han er spesialist i den greske teksten av Bibelen og den gresk-romerske bakgrunnen for Apostlenes gjerninger og brevene. Jongkind arbeider i dag blant annet som Research Fellow i Det nye testamentets tekst og språk ved Tyndale House og underviser ved Universitetet i Cambridge.
Hvordan kan vi vite at kirken ikke glemte å ta med en av de ikke-kanoniske evangeliene i det som ble kanon? (Bibelens kanon er den samling av bøker i Bibelen som regnes av troende som hellige, red. anm.)
Kirken som sådan tok aldri en avgjørelse. Det som skjedde var at barna av generasjonen som ble lært opp av apostlene kjente til innholdet i læren. På samme tid kjente de til det skrevne materialet. Kriteriene for hvorvidt man aksepterte noen dokumenter og avviste andre avhang derfor av hvorvidt disse dokumentene gikk helt tilbake til apostlene.
Ved slutten av det andre århundret fantes en biskop som gikk til en kirke der de faktisk leste Peters evangelium. Biskopen innrømte at han ikke visste alt, men sa ok, dersom Peter skrev et evangelium jeg ikke kjenner til; bruk det! Men så leste han det selv. Evangeliet han fant var så langt fra den apostoliske tradisjonen at bare på grunnlag av hvor merkelig det var og det ikke-apostoliske innholdet, kunne den ikke være en del av kanonen.
Mennesker gjør av og til en feil det snakkes om utviklingen av kanon. Det er som om kanon startet som veldig liten og så vokste med tiden, til den på et visst punkt var så moden at alle visste hva som hørte til der.
Vel, dersom du ser på historien, hva som foregikk i det første århundret, visste folk hva kanon var som konsept. Hver jøde visste hva som var Guds ord og hva som ikke var Guds ord. Det fantes en helt klar oppfattelse av hva som var kanon.
Jesus presenterte seg selv klart som den nye Moses, ja, som mer enn Moses, som Ordet som ble menneske. Så Jesu ord var fullt og helt Guds ord til verden. Derfor var også Jesu ord, som ble videreført av apostler personlig utpekt av Jesus, fullt og helt Guds ord for kirken.
Det fantes noe diskusjon rundt noen bøker, hvorvidt de hørte til i kanon eller ikke. Det er slett ikke feil å stille slike spørsmål og å ha en slik diskusjon. Men begrepet ”kanonisk skriving” og Skriftene som de ble kalt fantes altså helt fra begynnelsen, like fra apostlenes dager.
Se også video:
Videoen er produsert av Forum of Christian Leaders, og gjengis med tillatelse.
Les gjerne også en litt mer inngående artikkel av Leif Egil Reve: Evangeliene som ikke ble med i Det nye testamentet
