Bibelbølgen fra Hollywood ruller videre med stadig nye filmer på plakaten. Denne gangen er det den ukjente historien bak megahiten «I Can Only Imagine» som er blitt filmatisert. Klassisk kristen tro utgjør en tydelig ramme rundt filmfortellingen som skildrer hvordan omvendelse, forsoning og tilgivelse kan forandre en families liv.
Det kristne rockebandet MercyMe slo igjennom med singelen I Can Only Imagine ved årtusenskiftet. Denne personlige sangen om himmelen ble skrevet av vokalisten Bart Millard på bakgrunn av farens omvendelse, sykdom og død. Millard komponerte også musikken til det som er blitt tidenes mest solgte og spilte kristne låt i USA. Våren 2018 ble I Can Only Imagine ikke overraskende også den første kristne låten som passerte en million digitale nedlastinger. Men hva er det egentlig som har gjort sangen så umåtelig populær?
Noe av svaret finner vi i den musikalske uttrykksformen. Sangen er en ballade, med en fengende tone og et attraktivt arrangement. Samtidig berører teksten sterkt med sin ærlige, åpne og personlige undring over hvordan det vil bli i himmelen. Selv om sangen stiller mange flere spørsmål enn den gir svar, er den utvilsomt en lovsang. På en inntrengende måte formidler Millard tillit og håp til Gud. Låten treffer altså både bredt og dypt, noe som også viser seg i de mange personlige fortellingene om hva sangen har betydd i folks liv.
Derfor er det ikke rart at filmen om historien bak denne megahiten ble svært populær blant kinopublikum da den ble lansert i USA i vår. På forhånd var traileren sett av mange millioner på Facebook, der kommentarfeltet rant over av personlige historier om tap, depresjon og alvorlige sykdommer. I åpningshelgen gikk filmen inn på en imponerende tredje plass. Med et relativt sett beskjedent budsjett på 7 millioner dollar, spilte den faktisk inn hele 83 millioner dollar i løpet av våren i USA. Det er videre verdt å merke seg at også blant vanlige filmanmeldere har omtalene av denne filmen stort sett har vært mer positive enn av andre filmer med et klart kristent budskap.
Filmskaperne bak I Can Only Imagine, brødrene Andrew og Jon Erwin («Erwin Brothers»), har uttalt at de ønsker å nå ulike kristne grupper med filmen, og har pekt på to sentrale målgrupper i USA. Den ene gruppa er ‘eldre’ kristne kinogjengere som ønsker filmer med et klart kristent budskap, mens den andre er det ‘yngre’ kristne kinopublikummet som primært er opptatt av å møte populærkulturen på dens egne premisser.
Det er grunn til å tro at det også her i Norge vil være flest med kristen bakgrunn i kinosalen. Filmen er uansett vesentlig fra flere perspektiver, rent innholdsmessig. Bakgrunnshistorien til megahiten gjør at vi forstår både sangen og sangforfatteren bedre. Videre er bibelbølgen som aktuelt fenomen verdt å følge nøye, både som en voksende nisje og som økende del av mainstream.
Men det mest interessante ligger i den sterke vekten på undring, innlevelse og fantasi som vi finner både i sangteksten og i filmfortellingen. Dette kommer jo tydelig til uttrykk allerede i selve tittelen I Can Only Imagine, som kan oversettes med «Jeg kan bare forestille meg». Enten det er i møte med Bibelens åpenbaring av Gud selv, av hans nåde og tilgivelse, eller i møte med himmelens realitet, trenger vi å mobilisere både vår tanke og vår forestillingsevne.
Noe av det som gjorde den kristne forfatteren C.S. Lewis så unik, var nettopp at han kunne formidle kristen tro både med overbevisende argumentasjon og med fantasirik innlevelse. På tilsvarende måte beskriver den kjente sosiologen Os Guinness kristent trosforsvar med to bilder, dels den knyttede hånden som illustrerer den bestemte argumentasjonen og dels den åpne hånden som illustrerer den kreative tilnærmingen. Som regel er det ikke den bestemte argumentasjonen, men den åpne og kreative tilnærmingen som egner seg best for filmmediet. Dette siste viser seg ikke minst i filmenes karakterskildringer.
Hør gjerne også en kort podcast med Lars Dahle om filmen
Filmen I Can Only Imagine oppleves da også som særlig sterk når den på en nær og vâr måte skildrer utviklingen i den kompliserte relasjonen mellom far og sønn. Den vonde barndommen hos en manipulerende og mishandlende far har satt dype spor, og forsoning mellom de to synes umulig, menneskelig talt. Men det overraskende møtet med sin dødssyke far som er blitt omvendt til kristen tro og er opptatt av å vise sønnen omsorg, endrer situasjonen dramatisk. Filmweb beskriver dette som «en gripende påminnelse om tilgivelsens kraft» i sin omtale av filmen.
I Can Only Imagine inviterer publikum inn i den kristne troens univers. Tenk hva som vil skje når vi våger å forestille oss omvendelsens mulighet, tilgivelsens kraft og himmelens realitet – for første eller n-te gang?
Først publisert i spalten Kulturnotat i avisen Dagen.