Den unge, norske artisten girl in red beskriver et indre liv som er knalltøft å håndtere. Hun gir seg selv diagnosen «lav på serotonin» i den siste singelen sin. Kunnskap om hvordan kroppen reagerer på hormoner og om hvordan vi er sammensatt er plutselig lett tilgjengelig for hvermannsen. Men kan kunnskap om kroppens kjemi gi oss visdom til å håndtere livet?
Uten å si at «alt var så meget bedre før», skal vi ikke langt tilbake i tid før musikktekstene ikke handlet om kjemi. Her ble de intense følelsene for et annet menneske ofte beskrevet som sommerfugler i magen eller hjerteklapp, skjelving i knærne eller følelsen av å være i syvende himmel. Det var lette kyss og å holde hender, det var «I would give it all, I would sacrifice, Don´t tell me it´s not worth fightin´ for» (Bryan Adams). I sentrum var det enkle og spennende ved å rett og slett tilbringe tid sammen med en annen person.
Vi vet at dagens bilder av kjærlighet i langt større grad er preget av det fysiske, av «hva gir det meg» og «det får holde så lenge det holder». Beskrivelsene av kjærlighet, eller «kjærlighet», er blitt langt mer kliniske. Språket er direkte og handler langt mer om sex enn følelser. Det betyr ikke at kjærlighet og relasjoner har blitt enklere med tiden, men løsningene og forklaringene har endret seg.
girl in red (Marie Ulven Ringheim) bruker ofte slike formuleringer, og hun har truffet en helt ubegripelig stor gruppe mennesker med sine skildringer. Hun er kåret til en av verdens aller viktigste artister for øyeblikket. Flere av hennes tekster uttrykker ganske direkte hva hun ønsker seg i sengen. TikTok har gitt henne enda større nedslagsfelt, og som svært tydelig LHBT-talsperson har hun blitt mer enn en artist med en viss type musikkstil: hun er blitt et symbol, en talemåte og en hashtag. Videoer med emneknaggen #girlinred er vist ufattelige en milliard ganger på TikTok. En milliard. Ved å bruke #girlinred markeres at brukeren er homofil. Stilles spørsmålet «hører du på girl in red?», er det egentlig en måte å spørre om ens seksualitet.
Hennes siste singel Serotonin som kom i mars i år, illustrerer hvordan Generasjon Z-ungdommene har tilgang til enorm kunnskap. Hvor mange unge forklarte sitt eget stemningsleie med nivået av hormonet serotonin før doktor Google? I sangen setter hun ord på en hverdag mange kjenner seg igjen i, der tanker om selvskading ofte dukker opp, relasjonen med terapeuten er dårlig og man behøver medisin for å balansere kjemien i kroppen. Teksten viser livet sårbart og ærlig. Men hva beskrives som løsningen? «Only me can save me», synger Marie, og i neste setning innrømmer hun at det gjør at hun knekker sammen i gråt. Det synes umulig å redde seg selv.
Musikktekstene som regjerte for en generasjon og to siden forkynte ofte at lykken og det gode liv handler om å finne den rette og at denne da skal gjøre meg lykkelig. Det er heller ikke hele sannheten. Samtidig anerkjenner flere av dem i større grad at kjærlighet handler om hva jeg kan gjøre for den andre. For når girl in red synger om hva kjærligheten skal og må gi henne, ender hun jo nettopp opp i å måtte ha hele ansvaret for egen lykke. Når det er så tydelig at mange knytter seg personlig til hennes tekster og bruker dem for å definere hvem de opplever at de er, er det ekstra viktig at vi lytter etter hva hun sier og hva hun setter sitt håp til. «Only me can save me» er usigelig trist, men sannsynligvis en setning mange tror på.
Kjærlighet, forelskelse og motsetningen vi opplever i tap og vonde følelser kan til en viss grad beskrives med kunnskap om de kjemiske reaksjonene som foregår i en kropp. Søkemotoren lærer oss at serotonin regulerer søvn og stemningsleie og hvordan sommerfuglene i magen kan forklares. Det er selvsagt ikke unyttig. Men visdom om livets motgang og hva det innebærer å elske – og å se seg selv som elsket – må tilegnes på annet vis. Der kan internett bare hjelpe en bit av veien. Visdom lærer oss at kjærlighet slett ikke er bare kjemi. Tvert imot, Bibelen forteller at den som har størst kjærlighet er den som legger ned sitt liv for sine venner, og med Jesus som gjorde nettopp det for deg og meg – for å redde oss. Det er et budskap med sprengkraft.
Artikkelen er også publisert i spalten Perspektiv i avisen Dagen.