Michael Ots er en evangelist og apologet som bor i Bournemouth, England. Han taler på evangeliseringsuker ved universiteter over hele Europa, og trener studenter i evangelisering. Han har skrevet to bøker, og er aktivt involvert i evangeliseringstjenesten i sin lokale kirke.
– Jeg tror at vi noen ganger frykter å få spørsmål om kristen tro. Men jeg tenker at spørsmål gir oss gode muligheter til å fortelle evangeliet, så vi trenger ikke å frykte dem.
En av tingene vi frykter ved spørsmål er at vi ikke vet hvordan vi skal svare på dem. Noen ganger sier folk til meg at de elsker måten jeg svarer på spørsmål på, men at de selv ikke vet hva de skal si, og de lurer på hvordan jeg lærte det. For å være ærlig, lærte jeg ved å ikke vite svaret. Med andre ord: kast deg ut i en samtale der du ikke vet svarene, for det er ingenting som gir en slik motivasjon til selv å finne det ut.
En annen ting vi frykter ved å bli stilt spørsmål vi ikke vet svaret på, er at vi føler de vi snakker med aldri kan komme til tro hvis vi ikke kan svare dem umiddelbart. Men i virkeligheten er det slik at dersom du ikke kan svare med en gang, kan du ganske enkelt si at «Det er et godt spørsmål, kan du gi meg tid til å finne svaret og så kan vi møtes igjen?». Fordelene er at for det første får du funnet et svar, for det andre får de høre svaret, og for det tredje får du en ny mulighet til å snakke om kristne ting.
På ett eller annet vis lurer vi oss selv til å tro at vi må ha alle evangeliesamtalene i en eneste samtale, at vi får dekket alt på en gang. Derfor er det en gave når noen stiller et spørsmål vi ikke kan svare på. Det gir oss en mulighet til å komme tilbake en ukes tid senere og si «du vet det spørsmålet fra forrige uke? Jeg har tenkt på det, og…» og plutselig er du midt i en ny, mulig samtale.
Finn svaret senere
Så det er det første punktet. Vi kan frykte å få spørsmål, og jeg tror at vi kan ta presset bort ved å si at det ikke gjør noe at vi ikke kan svaret. Jeg kan bare innrømme det, gå bort og finne svaret og komme tilbake. Det er til hjelp for både meg og personen jeg snakker med.
En annen ting som virkelig er til hjelp er å tenke på hvorfor mennesker stiller spørsmål. Noen kan for eksempel spør om hvorfor Gud tillater lidelse. Det ene spørsmålet kan bli stilt av mange forskjellige årsaker. Det kan være at de lider personlig, det kan være at de har sett naturkatastrofer på nyhetene, det kan være at de tenker på terrorisme, det kan være at noen nær dem lider, eller det kan være at de akkurat har studert filosofi og har blitt stilt et filosofisk spørsmål omkring Guds respons på lidelse – hvis han er fullstendig kjærlig og fullstendig mektig, hvorfor finnes lidelse?
Svaret på spørsmålet vil være veldig forskjellig ut fra hvordan folk har stilt spørsmålet, eller hvorfor. Det er verd å stanse og tenke over, og kanskje også spørre, hvor spørsmålet kommer fra. Dersom noen har stilt spørsmål fordi de tenker på en naturkatastrofe, og du svarer med en respons om at lidelse er en konsekvens av fri vilje, vil det ikke egentlig svare på deres spørsmål. Hvis de stiller spørsmålet fordi de selv virkelig har lidd, og du svarer med filosofi, kommer du ikke til kjernen av deres problemstilling. Så tenk gjennom hvorfor spørsmålene blir stilt, og svar så ordentlig.
Det er grunnen til at det ikke finnes «en størrelse passer alle»-svar til hvert spørsmål du får.
Svar med spørsmål
Enda en ting som virkelig er hjelpsomt, er å svare på spørsmål med et nytt spørsmål. Man kan se at Jesus gjør dette mer enn noen andre. Flere ganger i evangeliene svarer Jesus på spørsmål med nye spørsmål. Han gjør ikke alltid det, men han gjør det særlig når de forsøker å sette ham ut av spill. Da snur han det rundt. Når han blir spurt om man skal betale skatt til keiseren eller ikke, sier han «vis meg en mynt. Hvem er på bildet?». «Vel, keiseren», svarer de. «OK, gi da til Cæsar det som er hans, gi til Gud det som er Guds.» Det er en brilliant respons på et lurespørsmål.
Når Jesus blir spurt ved hvilken fullmakt han handler, vet Jesus at det er et lurespørsmål og snur det rundt. «Johannes-dåpen, var han fra himmelen eller fra mennesker?» De går bort, de har en liten diskusjon, de kommer tilbake og sier vel, vi vet ikke. Jesus svarer da «Heller ikke vil jeg si dere». Det er interessant, for det er ikke grammatisk korrekt å si til noen som sier til deg «jeg vet ikke» «heller ikke jeg vil si dere». Men det de selvsagt egentlig sier, er «vi vil ikke svare på spørsmålet ditt», fordi de visste at det var et lurespørsmål. Det Jesus egentlig sier er «jeg vil heller ikke svare på deres spørsmål». Så å lære å svare på spørsmål med spørsmål, er til hjelp.
Videoen er produsert av Forum of Christian Leaders, og gjengis med tillatelse.