Som kristne trenger vi en balansert og helhetlig tilnærming til kunst og kultur.
En dyp, personlig samtale mellom en ung nederlandsk kunststudent og en amerikansk Europa-misjonær på en internasjonal konferanse i Amsterdam i 1948 fikk store ringvirkninger. De to åndsfrendene, kunsthistorikeren Hans Rookmaker (1922-77) og apologeten Francis A. Schaeffer (1912-84), fant sammen gjennom en felles lidenskap for å vise Bibelens troverdighet og relevans i møte med samtidskulturen.
En uventet veiviser
Med sin teologiske plassering i konservativ amerikansk vekkelseskristendom, var Francis Schaeffer på mange måter en uventet veiviser og døråpner i møte med kunst og kultur. Han ble da også ofte sett på som kontroversiell både av kultureliten og av kulturkonservative kristne. Men med sitt inntrengende bibelske budskap og sin dype personlige empati, vant han tillit hos mange. Ikke minst ga Schaeffer frimodighet til evangelikale kristne som hadde personlig kall til å virke innenfor kunst og kultur.
Ekteparet Schaeffers etablering av L’Abri Fellowship i Sveits i 1955 skapte en åpen arena for eksistensielle samtaler om Bibel, filosofi, samtidskultur og tro. Her ble Schaeffers kulturanalyse utformet i nær dialog med Rookmaker, og utprøvd over tid. Utgivelse av flere bestselgere med dristige idéhistoriske og kulturkritiske perspektiver illustrerer forfatterens sjeldne evne til å se dypere sammenhenger. Den kortfattede boken Art & the Bible (1973) har vist seg å få størst varig verdi. Verdsettingen av det estetiske viste seg samtidig konkret gjennom årlige kunstfestivaler på L’Abri.
En helhetlig tilnærming
I Art & the Bible utforsker Schaeffer kunst som bibelsk tema. Med utgangspunkt i et helhetlig kristent livssynsperspektiv, framhever han både kunstens egenverdi og det legitime i å vurdere estetiske uttrykksformer. Samtidskulturens mangfold gjenspeiler vår storhet som Guds med-skapere og vår lengsel etter det sanne, det gode og det skjønne, men også vår skyld og skam som opprørere mot Gud og vårt dype behov for Guds frelse og nyskapelse.
Schaeffer formulerte fire sentrale kriterier som bør være med når et kunstverk skal vurderes estetisk og etisk. Hvor godt brukes de kunstneriske virkemidlene? Fremstår kunstverket som et ærlig uttrykk for kunstneren og hennes / hans livssyn? Hvilket livssyn synes kunstneren å formidle ut fra sin totale produksjon? Hvor godt egnet er den valgte kunstformen for formidling av det aktuelle budskapet?
Selv om ingen fortolker en tekst helt likt, og noen uttrykksformer er mer abstrakte, bærer enhver tekst med seg verdier og spor av livssyn og formidler dermed en grad av mening. Schaeffers tilnærming er ikke minst et nyttig korrektiv til vår tids utbredte syn at mening kun ligger i den enkeltes tolkning.
Les mer om Francis Schaeffer som apologet
En personlig reise
Selv møtte jeg aldri Francis Schaeffer personlig, men ble allerede i gymnastiden kjent med flere av hans bøker. Lesningen av Schaeffer viste meg hvordan klassisk kristen tro omfavner hele virkeligheten – inkludert det estetiske – på en unik, troverdig og relevant måte. Her åpnet det seg en ny verden for meg, med vesentlige teologiske, apologetiske og kulturelle impulser.
Schaeffers respektfulle analyse av 60-tallets samtidskultur ga meg et første møte med en empatisk og innsiktsfull livssynsanalyse av populærkultur. Innflytelsesrike filmskapere som Ingmar Bergman og Federico Fellini stod sentralt i denne kulturanalysen som tydelige representanter for en eksistensialistisk livsfilosofi. Samtidig ble paralleller trukket til andre kulturfelt og til liberal teologi.
For meg ble dette begynnelsen på en dannelsesreise der jeg fortsatt er underveis. Selv om jeg etter hvert skjønte at Schaeffer ikke traff like godt i alle sine analyser og vurderinger, bærer jeg fortsatt med meg en dyp respekt for hans lyttende og empatiske holdning til samtidskulturen.
En aktuell arvtaker
Den amerikanske teologen William (Bill) Edgar (1944-) står i en særstilling når det gjelder videreføring og videreutvikling av arven fra Schaeffer som kulturkritiker. Edgars nære relasjon til Schaeffer begynte med et besøk på L’Abri som musikkstudent. Besøket resulterte i omvendelse fra agnostisisme til kristen tro. Denne skjellsettende opplevelsen gjenfortelles levende i Edgars egen Schaeffer-biografi, Schaeffer on the Christian Life: Countercultural Spirituality.
Som teolog, apologet og utøvende jazzmusiker har Bill Edgar en sjeldent allsidig tilnærming til relasjonen mellom kristen tro og ulike former for utøvende kunst. I likhet med Schaeffer preges Edgar av en dyp verdsetting av kunst og kultur som vesentlig og berikende.
Edgar utga helt nylig en fagbok om jazz og kristen tro (A Supreme Love: The Music of Jazz and the Hope of the Gospel). Hans unike bakgrunn gjør ham til en kunnskapsrik døråpner, ikke minst i møte med jazzens dype teologiske røtter. Interesserte lesere henvises her til Edgars fascinerende musikalske YouTube-foredrag «Heaven in a Nightclub».
I våre personlige møter med kunst og kultur trenger vi å balansere mellom det kulturåpne og det kulturkritiske. Her er Francis Schaeffer og Bill Edgar innsiktsfulle inspiratorer.