Finnes det andre kilder utenfor Bibelen som kan bekrefte det evangeliene forteller? Ja, opp til flere. Hva betyr det for oss?
Se for deg at du lever i år 4000. Biler flyr 30 meter over hodet ditt mens du går tur i parken sammen med kjæresten din. Din utkårede sitter faktisk egentlig på andre siden av jorden, men er tilstede som et hologram via din iPhone 450. I parken finner du et historisk skrift som hevder å være skrevet av et øyevitne som var til stede i Norge i 2019, og som forteller om en viktig person som sa og gjorde mye spesielt og bra. Dersom denne forfatteren hevdet at Tromsø lå i Sør-Norge, at isbjørner vandrer rundt i Kristiansand og at OL foregikk i Bergen i 2018, kunne man lett ha funnet ut at vedkommende virkelig ikke hadde peiling på det han skrev om.
Men dersom han hadde forklart at isbjørner ikke går i gatene på fastlandet, Tromsø lå i Nord-Norge og at Norge ikke hadde arrangert OL siden 1994 hadde man i mye større grad kunne akseptert at denne forfatteren virkelig visste hva han snakket om. Innholdet stemmer med andre kilder som forteller om samme tidsepoke.
På samme måte kan vi ha en viss forventning om at evangeliene, dersom de virkelig er skrevet av øyevitner eller folk med direkte kontakt til øyevitner, vil presentere informasjon som stemmer overens med det vi ellers vet om kulturen, regionen og de historiske figurene som blir nevnt. Det betyr ikke at de strengt tatt må være feilfrie for å være troverdige. Man kan likevel forvente at en stor del av informasjonen som blir presentert stemmer.
Detaljene; gode tegn i seg selv
Har du lagt merke til den enorme mengden detaljer som blir beskrevet i evangeliene? Byer, kulturelle skikker, navn, keisere, til og med blomster bruker evangelieforfatterne plass på. Er det bare fyllstoff, eller kan disse elementene fortelle oss noe viktig om evangelienes troverdighet?
Det at evangeliene inneholder så mange detaljer er i seg selv et godt argument for troverdigheten. Dersom jeg (uten Internett eller fagbøker) skulle fabrikkert en fortelling om noe som foregikk i Tsjekkoslovakia på 1970-tallet (jeg har aldri vært i Tsjekkoslovakia, og jeg er født i 1997, så jeg har ingen peiling på hva som foregikk der på den tiden), ville jeg jo unngått å uttale meg om hva folk het, hvilke byer folk dro til, hva som var vanlig å gjøre rundt middagsbordet, hvem som var landets president, hva som var myntenheten eller noen andre form for detaljer. Det ville jo med en gang avslørt at jeg ikke hadde noe peiling på hva jeg har skrevet om! Det dummeste man kan gjøre dersom man lyver om en hendelse vil være å ta med detaljer som er uvesentlige og som kan avsløre løgnen. (Ikke anse dette som et råd fra Snakkomtros redaksjon til «hvordan lyve best mulig».) Det at evangeliene inneholder detaljer er derfor et godt tegn, fordi de gjør det lett å bli avslørt. Forfatterne er øyensynlig ikke redde for å legge lista høyt. Disse opplysningene vil jo være lite verdifulle om de senere viser seg å være feil. Holder de vann?
Bekreftelse av Jesus utenfor Bibelen
Det første eksempelet vi tar frem handler om det mest sentrale: Jesu liv. Det finnes nemlig en rekke andre kilder fra antikken som nevner Jesus fra Nasaret som en historisk person. Disse skriftene er ikke forfattet av kristne. Noen av disse forteller også om hvem han var og hva han gjorde.
Historikeren Cornelius Tacitus (56-120), som skriver rundt år 100, omtaler en brann som skjedde i Roma i år 64 og skriver dette:
«Hence to supress the rumour, he falsely charged with the guilt, and punished with most exquisite tortures, the persons commonly called Christians, who were hated for their enormities. Christus, the founder of the name, was put to death by Pontius Pilate, procurator of Judea in the reign of Tiberius”. Annals 15.44
Tacitus, som var en romersk historiker, var ikke kristen og hadde dermed ingen indre motivasjon for å forklare dette om Jesus. Uansett bekrefter dette sitatet av Tacitus fire av de kjente elementene fra evangeliene:
- Jesus eksisterte
- Han ble drept under Pontius Pilatus
- Pontius Pilatus regjerte i Judea
- Mens Tiberius regjerte i Roma
En annen historiker, Flavius Josefus (30-99), var en jødisk mann som skrev mye om hva som foregikk i antikken. Han forteller dette om Jesus.
«Now there was about this time Jesus, a wise man; if it be lawful to call him a man. For he was a doer of wonderful works; a teacher of such men as receive the truth with pleasure. He drew over to him both many of the Jews, and many of the Gentiles. He was [the] Christ. And when Pilate, at the suggestion of the principal men among us, had condemned him to the cross;7 those that loved him at the first did not forsake him. For he appeared to them alive again, the third day: as the divine prophets had foretold these and ten thousand other wonderful things concerning him. And the tribe of Christians, so named from him, are not extinct at this day. »
Her igjen finner man hele 8 punkter som bekrefter innholdet i evangeliene:
- Jesus eksisterte
- Han var en god morallærer
- Mange mennesker fulgte ham
- Han ble dødsdømt av Pilatus
- Han ble korsfestet
- Disiplene påstod at han stod opp fra de døde
- Disiplene fortsatte å fortelle budskapet om Jesus
- Han ble sett på som Kristus/Messias
Man finner altså bekreftelse på at evangeliene er gode historiske kilder til Jesus i andre kilder utenfor Bibelen. Disse forteller oss også noe om hvem Jesus var.
Bekreftelser funnet i arkeologien
Selve begrepet «arkeologi» betyr «studiene av gamle ting». Arkeologi har i løpet av de siste 250 årene blitt en godt utviklet disiplin som gir verdifull innsikt i verdenshistorien. Den kan bekrefte påstander som blir gitt i historiske dokumenter, samt fylle inn tomrom som av og til finnes i fortellingene i disse dokumentene. Det er viktig å si at selv om arkeologien kan bekrefte mye av det vi finner beskrevet i Bibelen, kan man ikke dermed trekke slutningen om at det derfor må være Guds ord. Arkeologien gir oss likevel mulighet til å underbygge at historiske hendelser som blir beskrevet faktisk har hendt.
Et interessant eksempel på et funn som bekrefter de første kristnes syn på Jesus, og romernes syn på de kristne og deres frelser, er det som ofte kalles «Alexamenosgrafittien».
Dette er en inskripsjon i stein funnet på Palatinerhøyden i Roma i 1857. Skriften «Ale Xamenos Sebete Theon» er gresk, som omtrentlig betyr «Alexamenos lovpriser Gud» eller «Alexamenos lovprisninger sin Gud». Bildet som er risset inn i steinen er av en person, antakelig Alexamenos, som holder armen opp som i tilbedelse. Han står ved føttene til en person med hode som et esel. Denne personen henger på et kors. «This Grafitto is an important attestation to the fact that early Christian (who) worshiped Jesus as God, were the targets of slander and ridicule» skriver teologen og filosofen Norman Geisler. Eselet viser at romerne latterliggjorde de kristnes. Dette forteller også Tertullian, en av kirkefedrene om. Funnet bekrefter en rekke ting man finner i evangeliene og i Apostlenes Gjerninger.
- De kristne lovpriste en som ble korsfestet
- Jesus ble ansett som Gud av de kristne
- Romerne latterliggjorde og forfulgte de kristne
Som den kristne arkeologen Orazio Marucchi skriver: «It would not have been possible for Alexamenos’ companion to draw the grafitti of a crucified person clad in the perizoma if he had not seen some such figure made use of by the Christians».
Selv om arkeologien er et relativ ungt fag, er det funnet en rekke flere artefakter som bekrefter innhold og holdninger presentert i hele Bibelen. Som professor Paul Meier oppsummerer under et seminar på Veritas forum[1]: «By enlarge, 85-90% of the discoveries been made in any land of the Biblical world today almost immediately agree with the biblical record. You can quarrel about the remaining 10 or 15 percent, but most of the archeological discoveries affirm the Biblical records”.
En interessant person å nevne når vi først snakker om Det nye testamentet vil være den anerkjente skotske arkeologen Sir William Ramsay (1851-1939). Til tross for at han ikke fikk en kristen oppdragelse, interesserte han seg stort for innholdet i Lukas sine to bøker, Lukasevangeliet og Apostlenes Gjerninger. Mens han studerte og forsket tilbrakte han mye tid i områdene som Lukas skildrer i sine bøker, for å undersøke om han kom med korrekte opplysninger. Spesielt reiste Ramsay mye i Hellas og Lille-Asia. Selv om han for så vidt forventet at Lukas sin informasjon ville bli bekreftet, ble Ramsay likevel overrasket da han fant ut at geografien i Lukas sine verk faktisk stemte overens med det han så. I boken The Bearing of Recent Discovery skriver Ramsay: ‘Further study … showed that the book could bear the most minute scrutiny as an authority for the facts of the Aegean world, and that it was written with such judgment, skill, art and perception of truth as to be a model of historical statement’. Altså er Ramsay svært imponert over Lukas som historiker! Senere i samme bok skriver han: ‘I set out to look for truth on the borderland where Greece and Asia meet, and found it there [in Acts]. You may press the words of Luke in a degree beyond any other historian’s and they stand the keenest scrutiny and the hardest treatment…’.
Noen fallgruver
Det finnes noen åpenbare fallgruver når vi snakker om arkeologi og Bibelen, detaljene som blir bekreftet og så videre. Man kan ikke si at siden evangeliene stemmer overens med arkeologien, må Bibelen være Guds ord. Ei heller kan man si at siden evangelienes detaljer stemmer overens med andre historiske skrifter, må Jesus Guds være sønn. Det som kommer frem ved å vise til disse eksemplene, er at evangeliene i stor grad innfrir forventningene man har til historiske kilder om at de skal inneholde troverdige skildringer. Evangeliene som skildrer Jesu liv og lære bør dermed tas på største alvor som gode historiske kilder til disse hendelsene. Jeg håper du lar deg utfordre og plukker opp et av evangeliene og begynner å lese. Spør deg selv mens du leser; kan dette virkelig være sant? Hva vil det ha å si for mitt liv?
[1]https://www.youtube.com/watch?v=XAN3kQHTKWI